Kroppsdyrkerne

Legene kan fikse både brekte bein og betente blindtarmer. Men hva hvis du trenger et helt nytt hjerte? Eller om hele urinblæren din er moden for skraphaugen? I fremtiden kan legen kanskje bruke dine egne celler til å dyrke den nye kroppsdelen du trenger.

Hjerte, kroppsdyrkerne (Ingressbilde) Forskerne jobber med å dyrke fram hele, levende hjerter. Dette er mulig ved hjelp av kroppens egne alt-mulig-celler - stamcellene. Foto: SPL

Vi mennesker har lang erfaring med å lage reservedeler til skadde kropper. Nylig fant arkeologene ei 3000 år gammel kunstig stortå, som noen en gang hadde spent fast på foten sin. Og i dag kan legene bytte ut syke hjerter og nyrer med friske organer fra noen som akkurat har dødd.

Det er ikke mitt!

Men det er ikke særlig lett å få seg en ny kroppsdel. For det første får ikke legene tak i nok friske organer fra mennesker som akkurat har dødd. Og for det andre er ikke kroppen særlig glad for å få andre folks kroppsdeler. Når den oppdager at det ikke er dens eget organ, vil den ofte ikke ha noe med det å gjøre.

I fremtiden kan det bli andre boller. Forskere i hele verden jobber nemlig med å bruke kroppens egne celler til å dyrke fram nye organer, helt fra bunnen av. Da vil kroppen kjenne igjen cellene, og organet vokser fint på plass.

Nye urinblærer

Urinblære-ballong, kroppsdyrkerne (Hovedtekstbilde)Når forskerne skal lage en urinblære, lar de stamceller vokse utenpå en liten ballong. Illustrasjon: Melkeveien Designkontor

Vitenskapsfolkene har kommet et godt stykke på vei. Allerede for ti år siden hadde forskeren Anthony Atala funnet ut hvordan han kunne dyrke urinblærer. Så kom den store testen: Anthony og kollegene hans skulle prøve å reparere sju barn som hadde ødelagte urinblærer.

Forskerne tok celler fra hver av de sju barna og dyrket fram sju splitter nye blærer. Så opererte de organene inn. Ti år senere virker organene fortsatt som helt vanlige kroppsdeler.

Cellenes hemmelighet

Nå jobber mange forskere med å dyrke levende hud, brusk og blodårer. Og hjerter! Selv om forskerne har klart å dyrke nye organer, må du ikke tro at de greier å bygge opp kroppsdelene celle for celle. De har ikke en sjanse!

Men cellene i kroppen har en hemmelighet: Når de rette cellene sitter på riktig sted og får bestemte signaler, begynner de å bygge opp organene helt av seg selv. Dermed gjelder det altså å finne fram til akkurat passelige celler, voksesteder og signaler.

Stamceller

Forskerne har funnet ut at de passelige cellene er noe som kalles for stamceller. De er en type alt-mulig-celler som kan bli til flere andre celletyper, alt etter hva de får beskjed om. Med de riktige signalene kan de bli til for eksempel hjerteceller, blodåreceller eller urinblæreceller.

Men det nytter ikke bare å gi en haug med passelige stamceller signaler om å bli ei blodåre eller ei blære. Cellene skjønner nemlig ikke hvilken form de skal lage. De trenger et slags reisverk å vokse på.

Blodåre, kroppsdyrkerne (Hovedtekstbilde)Stamcellene skjønner ikke automatisk hvilken form de skal lage. Når forskerne skal utvikle blodårer, bruker de små rør som de planter cellene på. Illustrasjon: Melkeveien Designkontor

Ballonger, rør og hjerteformer

Skal man lage ei blære, må cellene vokse på utsiden av en slags liten ballong. Når forskerne skal lage blodårer, må de plante celler på noe som er rørformet. Ballonger og rør er det ikke så vanskelig å lage. Og i organene inni kroppene våre sitter cellene fast i nettopp et slags reisverk av andre stoffer.

Bankende rottehjerte

Forskeren Doris Taylor har laget et fiks ferdig, bankende rottehjerte. Doris tok rett og slett et hjerte fra ei død rotte og fjernet hver eneste celle som satt fast i hjertereisverket. Så plantet hun celler fra en annen rotte inn i formen.

Dermed kunne cellene vokse i vei, til et helt nytt hjerte. Etter åtte dager var ikke det gamle reisverket bare dekt av levende hjerteceller. Det hadde også begynt å pumpe, som et ordentlig, nytt hjerte!

Publisert i Nysgjerrigper nr. 2-11