Bekjemper oljesøl med torv

Vi har tidligere skrevet om forskere som bruker luftbobler til å samle opp oljesøl. Men i kampen mot det svarte griseriet trengs flere våpen.

Oljesøl torv (ingress) (Ingressbilde) Forskere ved SINTEF har funnet ut at torv kan brukes til å suge opp oljesøl i havet. Foto: Christina Benjaminsen

Torv er blitt brukt av oss mennesker i tusener av år. Den kan brukes som brensel og til å forbedre plantejord. Men torva er også et av forskernes verktøy i kampen mot oljesøl.

Suger olje

Forsker Svein Ramstad i Trondheim jobber med teknologi som brukes for å verne om miljøet i hav, elver og sjøer. Han løfter opp en ganske vanlig svamp, og sier: 

- Mens denne kan suge opp vann, kan vi få torv til å suge opp oljesøl. Men først må torva få spesialbehandling. Vi må tørke den, slik at de ørsmå porene som fins i materialet, får akkurat riktig størrelse.

Oljeutslipp i laben

Svein tar fram en brun flaske med blå topp. Den inneholder en seig og brun olje. Så heller han oljen i et blankt glasskar fylt med vann. Oljen legger seg med én gang som et tynt, brunt lag på toppen.

Deretter strør han forsiktig over torvpulveret som ser ut som veldig grovkornet kanel. Og vips - noen sekunder senere er oljen forsvunnet. Den er sugd opp av pulveret, som nå flyter som små sort-brune klumper i vannoverflaten.

Nå er oljen ikke lenger så skadelig for dyr og planter, og mye enklere å samle opp.

Og vannet? Det er like klart og rent som det var før forskerens lille "uhell" med oljen. Selv om dette er en smart metode for å samle olje, kan den ikke brukes alle steder. Den passer best der det er stein og berg langs kysten. Om det hadde vært strand eller våtmark, ville ikke dette fungert like godt.

Oljesøl, olje i glasskar (Hovedtekstbilde)De ulike oljetyper oppfører seg ganske forskjellig. Derfor må forskerne teste dem ut i laboratoriet.
Foto: Christina Benjaminsen

Ulike egenskaper

En annen grunn til at forskerne utvikler mange forskjellige våpen mot oljesøl, er at en type olje kan oppføre seg veldig forskjellig fra en annen. Mens enkelte er tynne, er andre tykke. Mens noen er lette å samle opp, vil andre fort blande seg med vann - og forsvinne ned i havet som ørsmå dråper.

Ved SINTEFs laboratorier fins det derfor et gigantisk "bibliotek" av oljer. Tusenvis av flasker med oljer fra de fleste områder i verden er lagret, slik at forskerne kan teste ut hvordan oljene oppfører seg om de kommer på avveie i naturen.

Norsk hjelp i Mexicogolfen

Svein Ramstad, forsker oljesøl (Hovedtekstbilde)Hos forsker Svein Ramstad ved SINTEF i Trondheim finnes det olje fra hele verden.
Foto: Christina Benjaminsen
I fjor vår skjedde det ingen trodde ville skje i Mexicogolfen: En oljerigg som boret etter olje, eksploderte og sank. Flere omkom, og oljebrønnen løp løpsk. Gigantiske mengder med olje ble pumpet rett ut i havet i over hundre døgn, før lekkasjen endelig ble stanset.

Forskere fra SINTEF ble tilkalt til ulykkesstedet. Ikke for å samle opp oljen med luftbobler eller torv, men for å overvåke hvor oljen tok veien. Ved hjelp av det store oljebiblioteket har forskerne utviklet et helt spesielt dataprogram. Det kan beregne hvordan oljene oppfører seg i vann, hvor de havner – og hvor stor skade de vil gjøre i havområdene. Men denne jobben er så stor at datamaskinen må regne i mange måneder før vi får svarene.

Les mer i artikkelen "Luftbobler mot oljesøl"

Publisert i Nysgjerrigper nr. 2-11