Med tennene i magen

Krepsen er et fascinerende dyr. Den panserkledde skapningen har tennene i magen og holder balansen ved å fylle sandkorn i antennene på hodet!

Edelkreps titter frem mellom to steiner Edelkreps. Foto: GV-PRESS

Alle leddyr stammer fra et leddyr som levde i havet for cirka 500 millioner år siden. I dag fins leddyr over hele jorda. Mer enn 80 prosent av alle dyrene på jorda er leddyr. Til leddyrene hører insekter, edderkopper, krepsedyr og mangefotinger. Alle har kropper som er dekket av stive skjelettplater.

Tifotkreps i Norge

Kreps som lever i Norge, kalles edelkreps og er en tifotkreps. De lever i elver, innsjøer og tjern, spesielt på Østlandet.

Krepsen har fem par bein på forkroppen, hvor det første paret er omdannet til klør. De andre beina ender i en pigg. På bakkroppen har krepsen fem par mindre bein og en hale. Beina på bakkroppen kalles for svømmebein, og det er disse krepsen vanligvis bruker når den svømmer.

Halen på krepsen er en stor muskel som den bruker til å sparke fra med under flukt. Det er halemuskelen vi mennesker koser oss med når vi spiser kreps.

Magesekken til en kreps (Hovedtekstbilde)Slik ser magesekken til en kreps ut.
Foto: Hanne S. Finstad/Forskerfabrikken

Tenner i magen

Ettersom krepsen vokser, må den fra tid til annen bytte skjelett. Krepsen krabber ut mellom hodeskjoldet og halen. Før den har dannet et nytt skall, er krepsen sårbar for angrep. Men skallskiftet er nødvendig: I denne perioden blir krepsen en firedel større.

For å bygge nytt skall raskt trenger den kalsium. Det får den ved å bryte ned tennene den har i magesekken. Etterpå lager den nye tenner fra kalsium den får gjennom maten.

Balansekunstner

Krepsen er aktiv om natten og trenger derfor ikke så godt syn. I stedet bruker den lange følehorn og et godt utviklet balanseorgan til å orientere seg med.

Følehornene består av et kort og et langt antennepar. Balanseorganet har krepsen på det innerste leddet på de lengste antennene. Flere små sandkorn er dyttet inn i dette leddet. Når krepsen står med beina mot bunnen, trykker sandkornene leddet ned mot hodet. Slik vet krepsen hva som er opp og ned.

Hver gang krepsen bytter skall, bytter den også antenner. Det betyr at den i en periode er uten balanse. Når den har fått nytt skall, stikker derfor krepsen hodet ned i sanden for å fylle nye sandkorn i antennene.

Publisert i Nysgjerrigper nr. 1-11.