Kunnskapen om meg

Jeg har aldri forstått meg på omgangssyke der hele familier ligger og kaster opp. Her i huset har verken jeg eller barna slike problemer. Jeg har trodd at vi er litt tøffe, men det er nok heller snakk om flaks.

Hanne (Ingressbilde) Hanne Finstad har sendt en prøve av spyttet sitt til et firma som undersøker arvestoff. Slik kan hun få vite mer om sin egen kropp. Foto: Hanne Finstad

Nylig har jeg nemlig fått vite at jeg har et gen som gjør at omgangssyke-virus ikke klarer å angripe meg. Antakeligvis har barna mine arvet genet, for de blir heller ikke syke. Kjennskap til genet fikk jeg ved å sende inn et rør med spytt til et firma.

Firmaet har maskiner som kan undersøke DNA-arvestoffet mitt. Mitt DNA tok de fra celler som fløt rundt i spyttet. Cellene kom fra det øverste hudlaget i munnen. De løsner for å gi plass til nye og friske hudceller som blir lagd lenger inn i huden. Inni hver eneste celle er det to meter med DNA-tråd som inneholder oppskriften på meg. Slike tråder er delt opp i mindre deler som vi kaller kromosomer. Firmaet undersøker DNA-tråden i disse kromosomene.

Hva vil vi vite?

Ordliste

Celle: Kroppen vår er satt sammen av små rom som kalles celler. Inni hvert rom er det arvestoff. Det finnes cirka 200 ulike celletyper i kroppen - for eksempel hudceller og muskelceller.
Virus: Liten partikkel som formerer seg inni cellene våre og gjøre oss syke.
DNA: Molekylet som arvestoffet består av.
Kromosomer: Biter med DNA inni cellene våre. Du har arvet 23 kromosomer fra far og 23 kromosomer fra mor. Til sammen har du 46 kromosomer.
Alzheimer: Sykdom som ødelegger hjernen slik at man blir glemsk og surrete.
Koffein: Molekyl i kaffe som gjør at vi blir våkne.

Sju uker etter at jeg sendte inn spyttet, fikk jeg svar. Da var det bare å logge seg inn på nettsidene til selskapet og lese om alt de hadde funnet ut. Jeg var ganske spent. Hva hvis jeg fikk vite at jeg hadde risiko for å få skumle sykdommer som brystkreft eller Alzheimer? Ville jeg egentlig vite det? Jeg hadde tenkt mye på akkurat det på forhånd, og bestemt meg for at jeg ville vite. For det første har vi ingen veldig alvorlige sykdommer som går i arv i familien. Dessuten er det slik at man kan beskytte seg mot mange sykdommer hvis man vet om risikoen.

Søvnløs av kaffe

Allikevel, da jeg satt der foran skjermen, begynte jeg med det ufarlige. Hvilke egenskaper hadde jeg arvet? Det var ikke bare motstandskraft mot omgangssyke. Jeg har faktisk et gen som gir sprintmuskler. Det var nok derfor jeg satset på sprint som ungdom. I dag jogger jeg bare sakte. Kanskje jeg må øke tempoet litt?

Jeg fikk også svar på hvorfor jeg ligger søvnløs hvis jeg drikker kaffe etter klokka 14. Kroppen min bryter nemlig ned koffein i kaffe veldig sakte. Ellers kunne jeg kanskje vært litt smartere enn jeg er i dag, for i DNA-et mitt fins det en genvariant som gjør barn smartere hvis de får morsmelk. Det fikk ikke jeg.


Jeg brukte denne testen til å sende inn spyttet mitt til DNA-analyse. Foto: Hanne S. Finstad 

Fjerne slektninger

Testen forteller også hvordan vi er i slekt med andre mennesker på jorda. Mitt arvestoff er typisk nordeuropeisk. Det er også mulig å søke etter slektninger som har tatt DNA-testen. Jeg har fått mange e-poster fra folk som tror de kanskje kan være min firmenning eller femmenning. En femmenning er en veldig fjern slektning. Man deler bare en tipp-tipp-tippoldefar eller -oldemor. Allikevel er det ganske spennende å oppdage hvordan jeg kan være i slekt med mennesker på mange ulike steder i verden.

Dame med spørsmålstegn over hodet (Hovedtekstbilde)Foto: /Ill.: Melkeveien Designkontor

Mye vi ikke vet

Hva så med sykdommer, tenker kanskje du? Det har jeg ikke tenkt å fortelle om her i Nysgjerrigper. Men det jeg fikk vite, var nyttig og kan kanskje hjelpe meg til å unngå noen sykdommer i fremtiden. Samtidig må jeg si at jeg ikke stoler veldig på disse resultatene, for det er fortsatt mye forskere ikke vet om DNA og risiko for sykdom.

Publisert i Nysgjerrigper nr. 1-12