Brent skog gir nytt liv

For tre år siden brant det ned et stort skogsområde i Froland. Forskerne følger nå dette området med argusøyne for å se hvordan nye og gamle arter etablerer seg i skogen.

Gulbrunt bålbeger og fiolett brannbegersopp Gulbrunt bålbeger og fiolett brannbegersopp er helt avhengige av skogbrann for å komme opp av bakken. Foto: Anne Sverdrup-Thygeson, NINA

For artene som lever i skogen, kan skogbranner både ødelegge og gi nytt liv. Noen arter er faktisk helt avhengig av en brann for å kunne vokse.

Sopp først

Brannsopper er navnet på mange forskjellige sopparter som helt eller delvis er avhengig av brann for å leve. Soppene er vanlige nede i jorda mange steder, men dukker bare opp av jorda etter en brann. De ligner små myke skåler i forskjellige gul- og brunfarger. Forskerne har oppdaget en helt ny brannsopp. Den har fått navnet "kullklokkehatt".

Kullklokkehatt/Galerina carbonicola (Hovedtekstbilde)Kullklokkehatt er en sjelden brannsopp. Denne er funnet i Sverige.
Foto: Leif Stridvall, www.stridvall.se/la/

Brent ved

Mange insekter foretrekker brent skog, og noen biller kan bare leve i brent ved. Et eksempel er den sjeldne sotpraktbilla, som lukter seg frem til skogbranner og legger egg i de glødende kullene. For å lete etter slike arter har forskerne satt ut flere typer insektfeller.

Spirer ved oppvarming

Det finnes også planter som bare dukker opp etter en brann. Bråtestorkenebbens frø er avhengig av oppvarming for å spire, og en skogbrann er perfekt. Forskerne har til nå funnet denne blomsten to steder i Froland.  

Bråtestorknebb på skogbunn (Hovedtekstbilde)Varmen fra skogbrannen får Bråtestorknebbens frø til å spire.
Foto: Anne Sverdrup-Thygeson, NINA

Mange år med forskning

Forskerne forventer å finne flere arter i den nedbrente skogen i årene som kommer. Noen lavarter trenger nemlig lang tid på å etablere seg, og dukker først opp når brannskadde trær etter hvert dør. Så gjenstår det å se om skogen blir tilnærmet lik slik den var før brannen, eller om brannen har gitt grobunn for et nytt mangfold. Svaret får vi om noen år.
 
Kilde: NINA og Norsk institutt for skog og landskap