Frisk av luremedisin

Dersom du tar en luremedisin – uten å vite at det er luremedisin – så kan du bli friskere. Hvordan er det mulig?

Forsker Magne Arve Flaten med pille og luremedisin (Ingressbilde) Magne Arve Flaten forsker på luremedisiner. Han har funnet ut at de ofte virker. Ill.: Melkveien Designkontor

Placebo er det latinske navnet for luremedisin. Når slike medisiner virker, kalles det placeboeffekt.

Luremedisin kan for eksempel brukes til å ta bort smerte, i stedet for vanlige smertestillende medisiner. Forskere har mange ganger undersøkt om dette virker – og det gjør det veldig ofte!

Barn med skjerf som hoster (Hovedtekstbilde)Foto: /Ill.: Melkeveien Designkontor

Også ekte medisin

Har du hatt vondt i tennene eller et annet sted og noen har fortalt deg at du snart skal få en smertestillende tablett, så har du kanskje opplevd at det gjør mindre vondt allerede før du har fått medisinen! Det blir nesten som når noen blåser på skrubbsåret en liten unge har fått på kneet, og sier at "nå ble det vel bedre?". Også det pleier å virke.

Tar du en ekte smertestillende pille og den virker, så kan også det delvis være på grunn av at du tror den skal virke. Så mye som en tredel av virkningen til en ekte medisin kan komme av at du tror på virkningen. Det har forskere funnet ut.

Forventning forklarer

Magne Arve Flaten er professor ved Universitetet i Tromsø. Han har i flere år jobbet sammen med andre forskere som har undersøkt placeboeffekt. Han forklarer: 

Barn med skjerf som tar en pille (Hovedtekstbilde)Foto: /Ill.: Melkeveien Designkontor – Det er forventningen, det vil si troen på at noe skal virke, som gjør at det får en placeboeffekt.

– Forventningen setter i gang kjemiske prosesser i kroppen vår. Vi har tatt bilder av hjernen som viser at smertesteder i hjernen vår blir mindre aktive når vi har fått en lure-smertemedisin vi tror vil virke. Samtidig lager kroppen mer av sitt eget smertestillende stoff, endorfiner. Derfor virker luremedisinen.

Ikke lureri

Selv om en pasient får en luremedisin, så er ikke placeboeffekten lureri.

Placeboeffekt

Placeboeffekt = Når luremedisinen virker

Du kan godt si at placeboeffekten er en del av den virkningen en medisin har. Men betaler du penger for en medisin, så bør den også ha en kjemisk eller fysisk effekt. Ikke bare placeboeffekt.

Forskere har også funnet ut at placeboeffekten blir sterkere dersom den som deler ut en medisin, tror på at den virker. Og omvendt: Hvis den som deler ut en medisin, ikke tror på den, virker den dårligere for pasienten.

Barn som kaster skjerfet (Hovedtekstbilde)Foto: /Ill.: Melkeveien Designkontor

Bruke placebo

En lege har ikke lov til å gi en vanlig pasient luremedisin uten at pasienten vet det. Men vet pasienten det, ja, så er det jo ikke lenger noen luremedisin.

Likevel kan legen bruke placeboeffekten: Han kan styrke pasientens tro på at en ekte medisin virker, slik at virkningen av den blir enda bedre.

På samme måte kan også de som driver med det som kalles "alternativ medisin", bruke placeboeffekten.

Prøv selv

Neste gang du ser en liten unge som har falt og fått skrubbsår, så prøv å blåse på såret. Det hjelper!

Nye medisiner

Når forskere skal undersøke om en ny medisin har effekt, kan de for eksempel undersøke 300 pasienter. 100 av dem får ekte medisin. 100 av dem får luremedisin, mens 100 får ingen medisin. Ingen vet hva de har fått.

Slik kan forskerne se hvor mange i gruppen som blir bedre, og sammenlikne hva som virker best.

Publisert i Nysgjerrigper nr. 4-10