Da mennesket ble kartlagt

De som drømte om å lage et kart over alt arvestoffet i et menneske, våget å tenke store tanker. Det er nå ti år siden kartet ble komplett. Hva har vi lært i løpet av tiåret som er gått?

DNA (Ingressbilde) DNA-molekyl. Foto: Shutterstock

Forestill deg at du får vite om 46 spennende, tykke bøker som et romvesen har glemt igjen på planeten Mars. Du får i oppdrag å lese dem og huske rekkefølgen på de tre milliardene av bokstaver i bøkene. Men før du kan begynne å lese, må du bygge et romskip som kan frakte deg trygt til Mars og tilbake. Ville du tatt en slik jobb?

For 20 år siden var det omtrent like vanskelig å forestille seg at det var mulig å lese de kjemiske bokstavene i DNA-molekylene våre (arvestoffet). Bokstavene var attpåtil lagd av usynlige, små molekyler som ikke kan ses i mikroskop.

Drømmen blir skapt

DNA-kart og hånd med penn (Hovedtekstbilde)Å tyde kartet over menneskets arvestoff er en krevende jobb.
Foto: Shutterstock
Ideen om å lese disse bokstavene ble skapt på et forskermøte i USA i 1986. Der var det tilfeldigvis samlet mange forskere med den samme drømmen.

– Vi må kunne lese bokstavene i arvestoffet (DNA-et) vårt for å forstå hvordan miljøgifter påvirker oss, sa en forsker ivrig.

- Ja, og kan vi lese arvestoffet vårt, vil vi også forstå hvorfor vi blir syke, og hvorfor noen sykdommer er arvelige, mente en annen.

Snart fikk ideen mange tilhengere, ikke bare blant forskere, men også blant politikere. Selv var jeg student på Universitetet i Oslo da disse planene ble lagt. Der var det mange professorer som lo og sa at dette var det dummeste de hadde hørt. Slik oppdaget jeg at selv professorer kan ta feil.

DNA (Hovedtekstbilde)DNA-molekylet ser ut som stige som går i spiral.
Foto: GV-PRESS

Det humane genomprosjektet

Prosjektet ble kalt Det humane genomprosjektet og startet i 1988. Forskere i 18 land samarbeidet, med USA i spissen. Målet var å bli ferdige innen 2001.

Selv om maskinene som kunne lese DNA-bokstaver i 1988 var fryktelig trege, var planen å hele tiden utvikle raskere maskiner. Det gikk bra. Faktisk gikk det så bra at i 1998 ble et privat firma stiftet for å ta opp konkurransen. Selv om de startet ti år etter de andre, mente de at det var mulig å lage et kart over arvestoffet til mennesket på bare 18 måneder! De hadde nemlig fått tak i 230 DNA-lese-roboter som kunne jobbe i full fart hele døgnet.

I juni 2000 var begge kartene av menneskets arvestoff ferdige, og det ble markert sammen med presidenten i Det hvite hus i Washington. Det var en stor dag i vitenskapens historie.

Hvem sitt arvestoff?

I det offentlige humane genomprosjektet samlet forskerne inn DNA fra mange anonyme menn og kvinner. Noen få av disse prøvene ble brukt, men ingen vet hvilke. Selskapet Celera genomics studerte DNA fra fem personer som kom fra Europa, Afrika, Amerika og Asia.

En av disse personene var sjefen sjøl i selskapet, Craig Venter. Han var rett og slett nysgjerrig på genene sine og ville vite mer. I 2007 fikk han virkelig oppfylt denne drømmen, for da ble hele arvestoffet hans kartlagt. Slik har han funnet ut at han har økt risiko for å få hjerte- og karsykdom. Han risikerer også å bli glemsk når han blir gammel.

Kunnskap gir muligheter

DNA analyse (Hovedtekstbilde)Kart over DNA.
Foto: Shutterstock
Før kartet over arvestoffet vårt var ferdig, var det mange forskere som trodde at bare vi visste hva som stod i DNA-et vårt, ville vi skjønne veldig mye mer om oss selv.

Slik har det ikke blitt ennå. Vi kan lese hva som står i DNA, men veldig mye av det vi leser, skjønner vi ikke. Allikevel har vi fått helt nye muligheter til å se på sammenhenger mellom gener og hvordan vi er som mennesker, og hva som gjør oss syke. Vi har for eksempel funnet gener som gjør musklene sterke. Eller som gir god kondis.

Kreft forsvant 

Laura Soucek heter en forsker som er opptatt av gener og kreft. I flere år har hun forsket på genet MYC, for mange kreftceller har feil i dette genet.

Laura fikk tak i mus som lett får lungekreft. Etter at de hadde blitt syke, fikk hun musecellene til å lage mye MYC. Det fikk kreftsvulstene til å forsvinne fullstendig. Om noen år kan kanskje denne og liknende oppdagelser hjelpe pasienter med kreft.

Test egne gener

I flere land fins firmaer som tilbyr gentester til vanlige folk. Man kan sende inn en blodprøve eller litt celler fra innsiden av kinnene og få vite masse om egne gener.

Mange mennesker synes det er spennende, men kan vi stole på slike tester, og er det sunt å vite om sykdommer man kanskje kan få en gang i fremtiden? Akkurat det kan dere diskutere på skolen.

Vil du ha mer informasjon, last ned temaark om gentesting på bion.no

Publisert i Nysgjerrigper nr. 2-10