Kan vi lage vår egen jord?

Hvor lang tid tar det for matsøppel å bli til jord? Det har 1. klasse ved Hillestad skole forsket på og lært. Forskningen sikret dem Naturfagprisen i Årets Nysgjerrigper 2009.

Jordhaug (Ingressbilde) Foto: Hillestad skole

Av 1. klasse ved Hillestad skole i Holmestrand. Vinner av Naturfagprisen i Årets Nysgjerrigper 2009.

Dette lurer jeg på

Ved skolestart arbeider elevene med kildesortering og gjenvinning som tema. Det er et vanskelig emne å forstå, spesielt at ting er lagd av forskjellige materialer og må sorteres og håndteres ulikt.

De er innom Forskerfabrikkens forsøk med søppel som skal bli til jord. Aktiviteten fører til at elevene gjerne vil prøve å lage sin egen jord av matsøppel. Kan vi lage jord i flasker i vinduskarmen vår?

Jord (Hovedtekstbilde)Foto: Hillestad skole

Hvorfor er det slik?

Elevene tror at matsøppel blir til jord fordi den råtner. De tror også det blir til jord hvis vi putter det sammen med jord og gress og blader som er ute om høsten. Noen tror det blir jord etter bare én uke.

Plan for undersøkelsen

Førsteklassingene skal skrive logg og gjette hvor lang tid det tar før matsøppelet er blitt til jord. Lærerne skal være sekretærer og stille spørsmål underveis.

Flere gode ideer kommer i kjølvannet av en forskeruke på skolen. Et par av elevene ønsker da å sjekke pH-verdien når matsøppelet er blitt til jord. De ønsker også å sammenlikne sin jord med den på søppeldeponiet.

Hovedoppgaven blir å lage flaskekomposter med to store flasker. Flaskene skal teipes igjen når alt er puttet oppi. Mens det hele står og godgjør seg, skal de lære om hva som blir til jord gjennom data og bøker.

Flaskekompost (Hovedtekstbilde)Her har elevene lagd to store flasker med kompost.
Foto: Hillestad skole

For å reise til søppeldeponiet trenger de busspenger. Det søker de om fra Nysgjerrigperfondet. Søknaden skrives på datamaskin, men de må ha voksenhjelp for å regne med så store tall. De kommer fram til at de trenger 546 kroner.

Hente opplysninger

Så går de i gang med å lage kompostflasker. En av jentene putter oppi en brødskive og røde gelédropshjerter, bananskall, gress, en epleskrott og litt appelsinskall. Den andre flasken toppes med litt jord utenfra, blader fra høsttrær og hvite sopp. Kanskje nedbrytingen går raskere med jord fra ting fra ute-naturen også?

Elevene lager et skjema for registrering i ti uker fremover. Det blir raskt utvidet til 13 uker. De registrerer prikker og slimete ting. Fargene forsvinner. Men når blir det egentlig til jord? 


Forsøk på å lage egen jord (Hovedtekstbilde)Foto: Hillestad skole

Forsøket utvides til 21 uker, nesten et halvt år. Da åpner de flaskene. Stanken er så ekkel at en av elevene nesten kaster opp. Med hansker på hendene kjenner de på konsistensen. De kjenner ikke igjen noe av det de puttet oppi for 5 måneder siden. Jorda fra flaskene deler de i fem pluss fem reagensrør med ulike tillegg i: snø, cola og kvister. Gjennom påskeferien står dette åpent mens de har påskeferie. Forskjellene er ikke store og nå blander de jorda med litt kaktusjord, sår og ser om noe vil gro i jorda.

Jordeksperiment (Hovedtekstbilde)Foto: Hillestad skole

Dette har jeg funnet ut

Elevene lærer at det er to måter å lage jord på: Med luft blir det fin jord og det går fortere. Det lukter heller ikke vondt. Det kalles nedbrytning, og er det som skjer på ordentlig på søppeldynga. Den andre måten er uten luft. Da råtner all matsøppelet. Jorda blir mer som søle og det lukter vondt. Den vonde lukten kommer fordi det blir lagd gasser. En av gassene heter metanolgass og er en farlig giftgass. Blir det for mye av den, dør planter og dyr. "Mennesker blir syke og gale av metanolgass", skriver elevene, og "det er bare luft og tid som søpla vår trenger".

Les hele rapporten: "Kan vi lage vår egen jord?"