Meteorologi eller overtro

Hvordan blir været i morgen tro? Blir det sol eller blir det regn? Kan værfenomener hjelpe oss til å se hvordan været blir?

Skyer, himmel, sol, storm - FOTO: SHUTTERSTOCK.COM - brukes kun av Nysgjerrigper

Meteorologi er læren om de fysiske prosessene som foregår i de nederste lagene av atmosfæren. Meteorologene tolker og analyserer det de ser, og de prøver å forutse hvilke forandringer som vil skje. På denne måten prøver de å se hvilket vær vi får i dagene som kommer.

Værvarsling

Meteorologene kan med rimelig sikkerhet varsle hvordan været blir en uke frem i tid. Som verktøy brukes målinger av de forskjellige værelementene, matematiske ligninger som beskriver atmosfæren og store datamaskiner som løser ligningene.

Værfenomener

Værfenomen, lysring, ring, sol, himmel - FOTO: SHUTTERSTOCK.COM - brukes kun av Nysgjerrigper I tillegg til å høre på meteorlogene, mener mange at vi kan lage våre egne værvarsler ved å legge merke til spesielle værfenomener rundt oss. Stemmer det virkelig at det blir dårlig vær dersom det er ring rundt sola på himmelen? Meteorologene kan forklare denne ringen. Den oppstår når sola skinner gjennom skyer som består av iskrystaller høyt oppe i troposfæren. Lysstrålene blir nemlig brutt når de passerer skyene, og det fører til ulike lysmønstre på himmelen - og dette kan for eksempel sees som en ring rundt sola.

Vakre værmerker

Denne lysbrytningen kan også vises som andre flotte fargerike formasjoner på himmelen. Meteorolog John Smits ved Meteorologisk Institutt sier at de kan gi mange av værmerkene vitenskapelig forklaring, for eksempel at røde solnedganger og regnbuer om kvelden ofte etterfølges av pent vær. Mange værmerker har likevel ikke støtte fra meteorologien, slik som for eksempel at mye rognebær på trærne skal gi mye snø kommende vinter.

Ulike værmerker

Eik, eikeblader, løv - FOTO: SHUTTERSTOCK.COM - brukes kun av Nysgjerrigper Det finnes mange ulike værmerker. Noen er knyttet opp til det du ser på himmelen, mens andre er knyttet opp til planter eller adferden til dyr. Noen mener til og med at vi kan spå været etter hvordan vi føler oss. Hodepine og et vondt kne kan være tegn på at det blir dårlig vær. Kanskje du kjenner noen som har et typisk "vær-kne"?

Dersom vi ser en regnbue om kvelden kan dette bety at dårlig vær har passert og at vi vil få fint vær dagen etter. Hvis svalene flyr lavt mener noen at dette varsler dårlig vær. Om du drømmer om en sommer med bare godt vær, må du legge merke til om det er ask eller eik som får knopper først om våren: "Ask før eik gir nemlig steik, og eik før ask gir plask."

Langtidsvarsel

Vil du vite mer om vær?

På nettsidene til Meteorologisk institutt kan du finne mer informasjon:

I følge gammel folketro kan vi få langtidsvarsel ved å legge merke til hvordan været er på spesielle dager. Mange av merkedagene er knyttet opp til katolske messedager, og mange av disse dagene er også markert på primstaven - vår egen gamle kalender. 20. februar er en slik merkedag. Den kalles Euchariusdag, og det sies at det ikke kommer til å bli is på fjorden resten av vinteren om det ikke er blitt det frem til nå. Sjekk isen, og følg med om det stemmer!

Barometeret varsler været

Barometer - FOTO: SHUTTERSTOCK.COM - brukes kun av Nysgjerrigper En enkel og sikker måte du kan være din egen meteorolog på, er å skaffe deg et barometer. Et barometeret er et lite instrument som måler endringer i lufttrykket. Mange har et slikt barometer på veggen hjemme i stua. Du har kanskje sett at noen voksne står og banker på et rundt instrument med en pil i? Da sjekker de antagelig om barometeret faller eller stiger. Stiger pila på barometeret blir det bedre vær, og faller barometeret kan vi vente oss dårligere vær. På Meteorologisk Institutt bruker de også værobservasjonene barometeret gir for å beregne været.