Farlige høyder

Kvalme og hodepine er en del av hverdagen til en fjellklatrer. Men hvorfor blir noen mer syke enn andre, og hva er egentlig høydesyke? Norske forskere prøver å finne svar som kan bli nyttige for langt flere enn dem som søker høyden.

Mount Everest, fjell. FOTO: SHUTTERSTOCK, NYSGJERRIGPER 1-08Mount Everest, verdens høyeste fjell

Da skistjernen Vegard Ulvang skulle bestige fjellet Elbrus i 1992, var det bare så vidt han kom til toppen. Europas høyeste fjell tok nesten knekken på den topptrente mannen med OL- og VM-gull. Men han kom seg til toppen. Det gjorde derimot ikke andre garvede fjellfolk som Arne Næss jr. og Stein P. Aasheim. De måtte snu.

Mindre oksygen

- Folk merker høydesyke fra 2500 meter over havet, sier Are Løset fra NTNU i Trondheim. Han forsker på hva som skjer i kroppen når den kommer opp i høyden. Han vet at jo høyere man kommer, desto lavere blir oksygentrykket i atmosfæren. - Det blir rett og slett mindre oksygen å puste inn, forklarer han.

Are har to ganger vært på fjellet Aconcagua i Sør-Amerika. I nesten 7000 meters høyde og ved hjelp av massevis av medisinsk utstyr undersøkte han og andre forskere hva som skjer med kroppen når oksygentrykket blir lavere og lavere.

Gener avgjør?

Det mystiske med Vegard Ulvangs tur til Elbrus var at to norske journalister som dekket reisen, kom seg til toppen. Hvem som ble syk, hadde ingenting med sprekhet eller alder å gjøre, virket det som.

Forskere i fjellet, høydesyke. FOTO: NTNU, NYSGJERRIGPER 1-08Forskergruppa ved NTNU på ekspedisjon til Aconcagua i Sør-Amerika. De undersøker hva som skjer med kroppen når oksygentrykket blir lavere og lavere. FOTO: NTNU

- Vi kan ikke vite hvem som vil få problemer i høyden, forklarer Are. Forskerne fra NTNU ønsker derfor å lage en enkel test som de kan bruke til å finne ut hvem som vil oppleve å bli høydesyk. De leter blant annet etter et gen. Mennesker med dette genet får lettere høydesyke, tror forskerne.

Ubehag og livsfare

- Det finnes tre hovedtyper høydesyke, forklarer forskeren. - Den ene er akutt høydesyke. De fleste som beveger seg i høyden, vil oppleve å bli akutt høydesyk. Man blir kvalm, får hodepine og føler seg veldig slapp. Den går som oftest over hvis kroppen får tid til å tilpasse seg høyden - ta det med ro og ikke bevege seg for fort opp.

Hvis symptomene blir verre, kan det være et tegn på alvorlig høydesyke. - Da er det bare en ting som gjelder: å komme seg ned så fort som mulig, forteller Are.

Livsfarlig syke

De to andre formene for høydesyke kan være livstruende. Det kan komme vann i lungene, såkalt lungeødem. Eller hjernen kan begynne å svelle opp (hjerneødem). Mennesker som utsettes for hjerneødem, er helt avhengige av hjelp. De er ofte forvirret og klarer ikke å gå. Kommer de seg ikke ned og blir behandlet i tide, er det fare for livet.

Nyttig for andre

Det kan bli færre dødsulykker i fjellene dersom forskerne i Trondheim klarer å forutse hvem som er mest utsatt for høydesyke. Men høydeforskningen er også til nytte for andre enn fjellklatrere.

- Romfarere, dykkere, nyfødte barn og folk med hjerte- og lungesykdommer kan være utsatt for at kroppen får for lite oksygen, forklarer Are.

Historiske høydepunkter

  • År 30 f.Kr.: Den kinesiske historien Ch'ien Han Shu forteller om områdene "Store og Lille Hodepinefjell," og advarer mot å reise til disse fjella.
  • 1783: Den første ballongferden. De dristigste steg etter hvert helt opp til 11 000 meters høyde. På flere av turene fikk mannskapet pusteproblemer, besvimte og mistet følelse i armer og bein. I noen tilfeller døde mannskapet.
  • 1786: Den første bestigningen av Mont Blanc, Vest-Europas høyeste fjell. Klatrerne beskrev detaljerte symptomer på høydesyke.
  • 1878: Den franske forskeren Paul Bert er først ute med forskning på høyde og høydesyke. Han gir ut en bok der han beviser at høydesyke kommer på grunn av lavt oksygentrykk.
  • 1890: Første forskningsstasjon bygd på Mont Blanc på 4350 meters høyde.
  • 1898: Første undersøkelser av mennesker som lever i høyden i de søramerikanske Andesfjellene. Senere ble det også gjort undersøkelser på de tibetanske sherpaene, som man tror har levd i høyden i 500 000 år.
  • 1953: Verdens høyeste fjell, Mount Everest, besteget for første gang av Sir Edmund Hillary og Tenzing Norgay.
  • 1985: Første norske ekspedisjon på Mount Everest. Blant ekspedisjonsmedlemmene var flere leger som gjorde undersøkelser og tok prøver av fjellklatrerne.
  • 2003: Forskergruppen ved NTNU bestiger fjellet Aconcagua, og alle når toppen! De er først i Norge på forskning på høyde og høydesyke.

Publisert i Nysgjerrigper nr. 1-08