Satelitter - Himmelens øyne

Verdens første kunstige satellitt, Sputnik 1, ble sendt opp i 1957 av det som den gang het Sovjetunionen. Etter dette er det sendt opp mer enn 4000 satellitter fra jorda.

Solen, fotografert av solsatelitten Solar B. FOTO: JAXA, NYSGJERRIGPER 4-07Solsatellitten Solar B samler data om solatmosfæren. Dataene blir sendt via Svalbard til Universitetet i Oslo, der de blir analysert og lagret. FOTO: JAXA

De går i bane rundt vår egen planet, sola eller andre himmellegemer, og er øynene våre på himmelen - rettet både innover mot jorda og utover mot verdensrommet.

Ulike slag

Satellittenes bane er rund eller avlang. Satellitter som kretser i en høyde på nesten 36 000 kilometer over bakken, kalles for geostasjonære satellitter. De sirkler rundt jorda akkurat like fort som jorda snurrer, og ser derfor ut som de står stille på himmelen.

Polarbanesatellitter kretser slik at de krysser polene. Mange jordobservasjonssatellitter går i slik bane, for eksempel NOAA-satellittene, som kretser 705 km over bakken og bruker 99 minutter på én runde rundt jorda.

Astronaut utenfor Hubble. FOTO: NASA, NYSGJERRIGPER 4-07Astronaut utenfor Hubble i rommet. FOTO: NASA

Lavbanesatellitter kretser like over jordatmosfæren. Mange forskningssatellitter som peker utover mot verdensrommet, har en slik bane. En av disse er romteleskopet Hubble, som kretser 610 km over bakken med en rundetid på 97 minutter.

Utstyret i orden

Satellitter flyr ikke for egen maskin, men må plasseres i bane. Noen haiker med romfergene, mens andre skytes opp med egne bæreraketter som faller ned i havet etter at brennstoffet er oppbrukt. Hver satellitt har spesielle instrumenter om bord, som den bruker til å utføre oppgavene sine. Satellitter som studerer universet, har for eksempel et teleskop. Værsatellitter har kameraer som registrerer skybevegelser. I tillegg har satellittene datamaskiner om bord som bearbeider data og kommuniserer med jorda.

Stjernen V838 Monocerotis, fotografert av Hubble-teleskopet. FOTO: NASA, NYSGJERRIGPER 4-07I desember 2002 tok Hubble-teleskopet dette fantastiske bildet av stjernen V838 Monocerotis. Stjernen ligger 20 000 lysår unna solen. FOTO: NASA

De fleste satellitter styres fra et kontrollsenter på jorda, men mange av oppgavene utføres automatisk. I løpet av de 50 årene siden Sputnik 1 ble sendt opp, har satellittene fått stadig bedre instrumenter og kraftigere datamaskiner om bord.

Mange formål

Satellitter brukes til mange formål. Forskningssatellitter samler inn data til vitenskapelig analyse. Mange er vendt utover fra jorda, og noen går i bane rundt andre himmellegemer, som sola, månen og Mars. Værsatellitter registrerer vær og værmønstre og hjelper meteorologene å spå været.

Kommunikasjonssatellitter overfører radio- og fjernsynssignaler eller telefonsamtaler fra ett sted til et annet. De er ofte plassert i høye geostasjonære baner. Navigasjonssatellitter er forbundet i nettverk, og når en mottaker på bakken får signaler fra flere slike satellitter samtidig, kan den regne ut hvor den befinner seg.

Satelitt, romteleskop. FOTO: SHUTTERSTOCK, NYSGJERRIGPER 4-07Satellitter brukes til mange formål. Mange er vendt utover fra jorda, og noen går i bane rundt andre himmellegemer, som sola, månen og Mars. Her ser du et romteleskop. FOTO: SHUTTERSTOCK

Militære satellitter brukes til mangt - alt fra kommunikasjon, navigering og værmelding til spionasje. Noen "spionsatellitter" registrerer når raketter blir avfyrt, mens andre følger forflytningen av skip på havet og militærutstyr på landjorda.

Jordobservasjonssatellitter brukes til å kartlegge og holde øye med jordas ressurser og stadig skiftende forhold. De kan for eksempel brukes til å finne bestemte jordarter, mineraler eller arkeologiske levninger, identifisere forurensningskilder, overvåke spredningen av sykdommer i avlinger, eller registrere virkningene av global oppvarming. Noen kan til og med følge dyr eller fugler på vandring.

Norsk forskning

ENVISAT, satelitt. FOTO: ESA, NYSGJERRIGPER 4-07ENVISAT overvåker miljøet i nord, og er Europas største satellitt. Den overvåker hav, land, luft og is og registrerer blant annet algeoppblomstring og oljesøl på havet. FOTO: ESA

ENVISAT, også kalt "Miljøvaktbikkja i verdensrommet", er Europas største satellitt. Den er viktig for overvåkningen av miljøet i nord. Den overvåker hav, land, luft og is og registrerer blant annet algeoppblomstring og oljesøl på havet. Norske bedrifter laget viktige deler både til ENVISAT og til bæreraketten den ble skutt opp med.

Norske forskere har også vært med på utviklingen av de tre MetOp-satellittene. Den første ble skutt opp i juni 2006. Dette er verdens største værsatellitter, som vil gi fantastiske bilder av værsituasjonen i Europa - særlig i Norge. Alle dataene fra satellittene sendes til en bakkestasjon på Svalbard. Disse dataene vil kunne gi et tidligere varsel om ekstremvær og naturkatastrofer.

Svalbard tar også imot all informasjon fra solsatellitten Solar B, som ble skutt opp fra Japan i 2006. Fra sin bane 600 km over bakken samler satellitten inn data om solatmosfæren. Dataene blir sendt til Universitetet i Oslo, der de blir analysert og lagret.

Satellittjakt

MetOp-satelitt under konstruksjon. FOTO: EUMETSAT/C. MÉRIAUX, NYSGJERRIGPER 4-07MetOp-satellittene gir fantastiske bilder av værsituasjonen i Europa. Dataene sendes til en bakkestasjon på Svalbard. Her er den første satellitten under bygging. FOTO: EUMETSAT/C. Mériaux

Noen satellitter står stille på himmelen, andre farer over himmelhvelvet på få minutter. Satellitter er synlige når de reflekterer sollyset. Hvor sterkt de skinner, er avhengig av størrelsen, overflaten og hvor høyt de kretser. Noen hundre av dem skinner sterkt nok til at de kan sees med det blotte øye. Den internasjonale romstasjonen ISS og romfergene, som kretser i en høyde på knapt 400 km, er blant de mest lyssterke. De nye Iridium-satellittene har en speilblank overflate. De sterkeste lysglimtene fra dem kan være 100 ganger mer lyssterke enn Venus.

Har du lyst til å gå på satellittjakt, kan du sjekke NASAs nettsted for å finne ut hvor du skal rette blikket: http://spaceflight.nasa.gov/realdata/sightings. Se også nettsiden til Norsk romsenter, http://www.romsenter.no.

Publisert i Nysgjerrigper nr. 4-07