Havets skrekk og inuittenes hemmelighet

I riktig gamle dager kunne sjøfolkene være ute på havet i uke etter uke uten å se land. Det var et farefullt liv, med storm og uvær, sjørøvere og lumske farvann. Men selv om de tapre sjømennene vant over både orkaner og pirater, var de likevel ikke trygge.

Inuitt i kajakk, isfjell bak. FOTO: GV-PRESS, NYSGJERRIGPER 4-07Inuitene (eskimoene) på Grønland lever i et område der det bare er is og snø store deler av året. De visste råd for å få i seg livsviktig C-vitamin. FOTO: GV-PRESS

Den livsfarlige skjørbuken dukket gjerne opp når skuta hadde vært lenge i sjøen. Når skjørbuken angrep, var det ikke lett å forsvare seg. Navnet minner litt om navnet på et dyr, kanskje skjørbuken er et fryktelig sjøuhyre? Men nei, skjørbuk er en sykdom som angriper tenner, bein, brusk og bindevev. Den syke blir slapp og trøtt og blør lett i munnen. Hvis stakkaren ikke får behandling, løsner tennene, og det kan dukke opp indre blødninger. I verste fall ender det med døden.

C-vitaminer

Hørtes det skummelt ut? Du trenger ikke være redd, i våre dager er det nesten ingen som får skjørbuk. For nå vet vi hva sykdommen kommer av, og hvordan vi kan unngå den. Hvis du bare får i deg nok C-vitamin, får du ikke skjørbuk. Og C-vitamin, det finner du mest av i frisk frukt og ferske grønnsaker. I dag kan vi kjøpe disse varene hele året. Men sjøfolkene i gamle dager spiste for det meste salt fisk, salt kjøtt og tørre skipskjeks. Uten kjølerom kunne de ikke ta med seg frukt og grønnsaker. Og forresten visste de ikke at de trengte det heller. De trodde at skjørbuk kom av sjøluft, tåke og kulde.

Gamle, gode kjerringråd

Selv om folk i gamle dager ikke visste hva skjørbuk kom av, brukte de planter og bær som medisin. Blant annet kvann, rognebær, engsyre, skvallerkål og molter har vært brukt. Og det finnes faktisk en plante som heter skjørbuksurt. Gjett om den inneholder bra med C-vitamin! På Svalbard og Grønland vokser det en variant som heter polar-skjørbuksurt eller Cochlearia groenlandica. Når alle andre planter er frosset i hjel, er polar-skjørbuksurten fremdeles frisk og fin og stappfull av C-vitamin.

Skjørbuksurt. Plante på stein, berg, fjell. FOTO: SAMFOTO, NYSGJERRIGPER 4-07Skjørbuksurten inneholder mye C-vitamin. FOTO: SAMFOTO

Til og med trær uten ett eneste grønt blad kan gi litt C-vitamin til den som vet å lete. I Sverres saga forteller Snorre at birkebeinerne tygde bark og drakk sevje på sin ferd gjennom Herjedalen. Og indianerne i Canada lagde skjørbuksmedisin av friske barnåler.

Inuittenes hemmelighet

Inuittene på Grønland lever i et område der det bare er is og snø store deler av året. Da er det umulig å finne levende planter med C-vitamin. Likevel er ikke inuittene plaget av skjørbuk. De hadde ikke skjørbuk for hundre år siden heller, da den norske polarforskeren Fridtjof Nansen overvintret sammen med inuittene på Grønland.

Siden skrev han boka "Eskimoliv", der han blant annet forteller hva inuittene spiste. Det var mye fisk og ferskt kjøtt fra sel, hval, vilt og sjøfugl. Men de spiste ikke bare kjøttet. Nei, de spiste innvollene også. Noe av det aller beste de visste, var innholdet i reinsdyrmagen. Og når de fanget ryper, spiste de innvollene og solgte resten av fuglen, forteller Nansen. Selv smakte han på alt, og likte det meste. Siden brukte han det han hadde lært av inuittene på sine ekspedisjoner langt mot nord.

Reddet av innvoller

Fridtjof Nansen med inuiter på Grønland. FOTO: SCANPIX, NYSGJERRIGPER 3-07Fridtjof Nansen overvintret hos inuitene på Grønland. Her spiste han mye fisk og ferskt kjøtt fra sel, hval, vilt og sjøfugl. Her er Fridtjof Nansen med resten av medlemmene i Nansen-ekspedisjonen som gikk over Grønland i 1888. FOTO: SCANPIX

Nå, kommer du til å sette rypetarmer og reinsdyrmager øverst på lista neste gang du skal velge lørdagsgodt? Ikke det? Nei, det høres nok litt ekkelt ut for oss. Men alle disse innvollene har reddet livet til mange inuitter. For det er nemlig slik at nesten alle dyr kan lage C-vitamin i magen og tarmene. Det er bare marsvin, mennesker og menneskeaper som ikke kan det. Så når inuittene spiste innvoller, fikk de i seg massevis av livsviktig C-vitamin som dyrene hadde laget. Smart, ikke sant?

Pingvinkjøtt på menyen

Det er også litt C-vitamin i ferskt kjøtt, særlig fra sjøfugler og havpattedyr. Men i gamle dager spiste sjøfolk mest tørket, saltet og hermetisk kjøtt. Og syke ble de, historien er full av fangstfolk, sjøfolk og polarforskere som døde av skjørbuk. Men noen klarte seg. I 1897 dro en stor, belgisk ekspedisjon med skuta Belgica på oppdagelsesreise til Antarktis. Skuta frøs fast i isen, og det gikk halvannet år før den nådde land igjen.

Etter hvert ble mannskapet forferdelig plaget av skjørbuk. De eneste som var friske, var nordmannen Roald Amundsen og kameraten hans, Frederick Cook. De gikk nemlig på jakt og spiste ferskt pingvinkjøtt. Og kjøtt fra sjøfugler inneholder en del C-vitamin, som du sikkert husker. Det visste ikke disse karene, men Cook hadde lært at det var lurt å spise sjøfugl. Og hvor tror du han hadde lært det? Riktig, av inuittene på Grønland.

Roald Amundsen planter flagget på Sydpolen. FOTO: POPPERFOTO/SCANPIX, NYSGJERRIGPER 4-07Eventyreren Roald Amundsen ble førstemann på Sydpolen. Han holdt seg frisk og rask, blant annet fordi han fulgte inuitenes matråd. Her planter han det norske flagget på Sydpolen i desember 1911. FOTO: POPPERFOTO/SCANPIX

Først til Sydpolen

I 1911 ble Roald Amundsen førstemann på Sydpolen. Han kom hjem, frisk og sprek, og ble tatt imot som en stor helt. Engelskmannen Scott tapte kappløpet mot polen og døde på hjemveien - av utmattelse og skjørbuk. Han hadde prøvd å komme til Sydpolen på engelsk vis, med ponnier og hermetikk. Men den som skal overleve i isødet, bør følge mottoet: Ikke gjør som mora di sier - hvis hun ikke er inuitt.

Publisert i Nysgjerrigper nr. 4-07