Den nye energien

Vi mennesker bruker mer energi enn noen gang. Når vi bruker mer energi, forurenser vi også mer.

Fabrikk, fabrikkpipe, forurensning, røyk, røyksky. FOTO: GV-PRESS, NYSGJERRIGPER 2-07Når vi brenner gass, olje og kull, slipper vi ut karbondioksid og andre drivhusgasser. Disse gassene fungerer nesten som glasset i et drivhus og gjør jorda varmere. Ekspertene sier at vi må slippe ut 60 % mindre CO2 enn det vi allerede gjør i dag, for å unngå klimaendringer! FOTO: GV-PRESS

Du har sikkert lagt merke til at vinteren i år er veldig varm. Mandag 11. desember målte Meteorologisk institutt 9,6 grader i Oslo. Det er den varmeste 11. desember noensinne! Det er ikke bare i Norge det er unormalt varmt. Ifølge forskere i Østerrike har det ikke vært så varmt i Alpene på 1300 år. Forskerne tror likevel det kan komme til å bli enda varmere.

Som i et drivhus

Temperaturen på jorda har alltid forandret seg. For 10 000 år siden var for eksempel store deler av Europa dekt av is. De siste hundre årene har vi mennesker forårsaket at klimaet forandrer seg raskere enn noen gang. Når vi brenner gass, olje og kull,

Drivshuseffekten. ILL.: MELKEVEIEN DESIGNKONTOR, NYSGJERRIGPER 2-07Drivhusgassene slipper solstrålene inn, slik at de kan varme opp jorda. Men når solstrålene treffer jorda og reflekteres ut igjen, klarer de ikke trenge ut gjennom drivhusgassene. Strålene blir i stedet sendt tilbake til jorda og gjør jorda enda varmere.

slipper vi ut karbondioksid (CO2) og andre drivhusgasser. Disse gassene fungerer nesten som glasset i et drivhus og gjør jorda varmere. Drivhusgassene slipper solstrålene inn, slik at de kan varme opp jorda. Når solstrålene så reflekteres fra jorda, klarer de ikke trenge ut gjennom drivhusgassene igjen. Strålene sendes tilbake og varmer opp jorda enda mer. Jo tjukkere laget av drivhusgasser er, jo varmere blir jorda.

Hvis det fortsetter å bli varmere og varmere, kan det bli umulig å bo mange steder på jorda på grunn av tørke eller kraftige stormer. Hvis isen på Grønland og rundt Sydpolen smelter, vil havet stige, og mange byer kan havne under vann. Derfor kan ikke vi mennesker fortsette å slippe ut så mye CO2 som vi gjør i dag. Heldigvis finnes det mange måter å skaffe energi på uten å slippe ut så mye CO2.

Kraft i vinden

Alle som har vært ute en dag med storm, vet at det er mye energi i vinden. Denne energien kan vi bruke til å lage strøm. Hvis du har vært i Danmark, har du kanskje sett en av de store vindmølleparkene danskene har satt opp? Vinden får de store bladene på vindmøllene til å gå rundt og drive en generator som lager strøm.

Vindmøller, vindkraft, vindmøllepark, naturkraft. FOTO: SCANPIX, NYSGJERRIGPER 2-07Vinden får de store bladene på vindmøllene til å snurre rundt og drive en generator som lager strøm. Vindmøller slipper ikke ut noen farlige gasser og forurenser ikke luft eller vann. Her fra en vindmøllepark i Danmark. FOTO: SCANPIX

Vindmøller slipper ikke ut noen farlige gasser og forurenser ikke luft eller vann. Likevel er ikke alle like glade i vindmøller. Vindmøllene bråker når de går rundt, og mange synes de er stygge. Selv om mange nordmenn synes vi skal bruke vindmøller til å lage strøm, vil de ikke ha vindmøllene i nærheten av der de selv bor.

Dra til sjøs

I havet utenfor kysten av Skottland står to 135 meter høye tårn med hver sin kjempestore vindmølle. Nordmennene Per Bull Haugsøen og Gunnar Foss har lagd et spesielt tårn som tåler de enorme kreftene fra en diger vindmølle. De to vindmøllene er et eksperiment for å teste ut vindmøller på store havdyp. Hvis vi kan flytte vindmøllene ut i havet, slipper folk å se dem. Ute i havet er det heller ikke så mange dyr og fugler som kan bli skremt av vindmøllene. Dessuten blåser det nesten alltid ute på sjøen. På et område i Nordsjøen på 55 ganger 55 kilometer kan man bygge en vindmøllepark som lager like mye strøm som all strømmen Norge lager i dag. Hvis alt går som Haugsøen og Foss vil, er kanskje vindmøller til havs en av Norges viktigste energikilder om 25 år.

Bølgekraft

Hvis du har svømt i havet eller vært ute i båt, vet du at det er sterke krefter i bølgene. Akkurat som med vinden kan vi utnytte disse kreftene til å lage elektrisk strøm. Bølgekraftverk fanger opp bølgene og bruker kraften fra dem til å drive en turbin. Det er mange fordeler med bølgekraftverk. De forurenser ikke, og bølgene blir aldri brukt opp sånn som kull og olje.

På dypt vann

Bølgekraft, fornybar energi, naturkraft, kraftverk. ILL:WWW.PELAGICPOWER.NO, NYSGJERRIGPER 2-07Mesteparten av dette tenkte kraftverket ligger 30–40 meter under havoverflaten, der det ikke er bølger. Når bølgene løfter og senker bøyene på overflaten, overføres kraften til pumper som ligger lenger nede i vannet. Pumpene pumper sjøvann til en turbin inne på land som lager elektrisk strøm. ILL.: www.pelagicpower.no

Dessverre er ikke den enorme kraften i bølgene bare nyttig. I en sterk storm kan kjempestore bølger slå i stykker hele bølgekraftverket. Universitetet NTNU og Lycro i Trøndelag har klart å gjemme et bølgekraftverk et sted hvor bølgene ikke kan ødelegge det. Mesteparten av kraftverket ligger nemlig 30–40 meter under havoverflaten, og der er det ikke bølger. Det eneste som flyter på overflaten, er noen digre bøyer som ligner store båter. Når bølgene løfter og senker disse bøyene, overføres kraften til pumper som ligger lenger nede i vannet. Pumpene pumper sjøvann til en turbin som ligger inne på land, og turbinen lager elektrisk strøm. Foreløpig har NTNU og Lycro bare bygd et lite kraftverk for å teste om det virker som det skal. Hvis alt går etter planen, kan et stort kraftverk av denne typen gi nok strøm til 1000 store hus.

Promp og pølser

De aller fleste biler og busser går på bensin eller diesel som er lagd av olje. Motorer som brenner olje, pøser ut drivhusgasser. Hvis vi skal slippe ut mindre CO2, må vi begynne å bruke motorer som kan gå på noe annet enn olje.

Når mennesker og dyr har spist, lages det gass i tarmene våre. Mye av gassen som kommer ut som promp, er metangass. Tarmene klarer heldigvis ikke å lage så veldig mye gass, men hvis man lar kloakk og matrester gjære i store tanker, kan man lage nok metangass til å drive mange busser. I Fredrikstad kjører seks busser på metan som blant annet er lagd av pølser. Både råtne pølser som blir kastet i søpla, og de pølsene folk har spist, blir til slutt til metan.

Mange synes nok det er litt rart at bussen de kjører, går på kloakk og gamle pølser. For 50 år siden var det nok ikke mange som kunne forestille seg flytende bølgekraftverk heller. Heldigvis finnes det mange som tør å satse på de rare ideene. Det er nemlig de som kan stoppe klimaendringene.

  Viktige ord

linje linje

Drivhusgass: Gass som stopper reflekterte solstråler og gjør jorda varmere.

CO2: Karbondioksid. En av de viktigste drivhusgassene.

Klimaendring: Når temperaturen og været endrer seg over hele jordkloden, for eksempel på grunn av drivhusgasser.

Generator: Maskin som lager elektrisk strøm. Kan for eksempel drives av en dieselmotor eller en turbin.

Turbin: En slags motor som henter energi fra vann eller luft i bevegelse. Kan for eksempel drives av vind eller bølger.

Metan: En gass som blant annet lages i tarmene og når ting råtner. Kan blant annet brukes som drivstoff til motorer.

  linje
 




















Les mer om energi og klima på nysgjerrigper.no. Søk i arkivet!

Publisert i Nysgjerrigper 2-07