Solenergi til direkte bruk

Lærerens selvlagde solovn stimulerer interessen for solenergi hos 6. og 7. klasse ved Byremo barneskole. Nysgjerrigheten var stor nok til å gi dem Energiprisen i Årets Nysgjerrigper.

Solenergi, solovn, nysgjerrigperprosjekt.

Av 6. og 7. klasse ved Byremo barneskole i Audnedal i Vest-Agder. Vinner av Energiprisen i Årets Nysgjerrigper 2007.

Dette lurer jeg på

Læreren til de 13 elevene i 6. og 7. klasse ved Byremo barneskole har lagd en solovn. En dag tar hun den med på skolen. Sammen lager de risgrøt på skoleplassen. Grøten smaker godt, og elevene blir nysgjerrige på å finne ut mer om solenergi og hva som hjelper best for å øke varmen i kokekaret. Den hjemmelagde solovnen er kledd med aluminiumsfolie og har en form som styrer lyset inn mot gryta.

Solenergi, nysgjerrigperprosjekt.

Hvorfor er det slik?

Elevene vil teste ut ulike materialer og metoder for å finne ut hva som gir høyest varme. De tror at en svart aluminiumsboks med drivhus rundt, samt en solovn med folie vil gi høyest temperatur, og at det vil koke.

Plan for undersøkelsen

Elevene vil først finne ut hvordan de kan lage en enkel solovn etter modell av lærerens ovn. De trenger fire solovner av samme modell. De ønsker å teste ut om det er bedre med svart aluminiumsboks enn med blank aluminiumsboks, og om det er like bra med eller uten aluminiumsfolie. De vil også prøve drivhus av plast og drivhus av glass for å undersøke om det virker forskjellig. Deretter vil de måle temperaturen hvert femte minutt, og se om solovnene virker så godt at de får vannet til å koke i boksene.

Ut for å hente opplysninger

Byremo-elevene bruker mye tid på å konstruere og bygge solovnene. De fire stasjonene plasserer de ute i skolegården og undersøker nøye hva som skjer. Under solovnene plasserer de fire svarte og en blank ølboks i aluminium. Boksene fyller de med vann og plasserer et steketermometer inni. En spesiell teip blir brukt for å tette boksen og for at termometeret skal henge fritt oppi væsken. Som en femte stasjon plasserer de en boks rett på bakken, uten solovn. Elevene fotograferer undersøkelsene sine og fører inn alle dataene i tabeller. I over en time holder de på.

Dette har jeg funnet ut

Det er interessante resultater elevene kommer fram til. De finner ut at de tre boksene med aluminiumsfolie på reflektorene kommer alle over 65 grader, og etter en time når den første kokepunktet. De er sikre på at speilblanke reflektorer er det som hjelper mest til å øke temperaturen. De er også sikre på at svart farge på boksen virker inn som en god nummer to, fordi i de svarte boksene blir temperaturen mellom 19 og 25 grader varmere enn i den blanke boksen.

Et nytt eksperiment gjør dem også ganske sikre på at drivhus er bra for å nå kokepunktet, spesielt hvis det er kald vind. Det er liten forskjell på plast eller glass som drivhus.

6. og 7. klasse ved Byremo barneskole. Energiprisvinner i Årets Nysgjerrigper 2007.

Fortell til andre

Elevene lager en rapport som oppsummerer arbeidet, og som de skriver i rapporten: "Vi oppdaget at der er moro å drive forskning!". Under "åpen skole" viser de fram prosjektet for hele bygda. Forskningen publiserer de også på nettet - blant annet i en engelsk oversettelse på www.solarcooking.org. For arbeidet vinner de Energiprisen i Årets Nysgjerrigper 2007.

Se hele prosjektet som pdf-fil.

For å laste ned pdf-filer på nysgjerrigper.no trenger du Adobe Acrobat Reader.