Godt nyttår!

31. des 2012 07:00

staute Julius Cæsar FOTO: SHUTTERSTOCK.COM Statue av Julius Cæsar. Foto: Shutterstock

I Norge feirer vi nyttårsaften akkurat en uke etter julaften, og slik har vi gjort det i over 2000 år. Men visste du at mange andre kulturer feirer nyttårsaften på helt andre tider av året?

Grunnlaget for kalenderen vi bruker i Norge stammer helt fra år 45 f.Kr. Det var den romerske keiseren Julius Cæsar som bestemte at det nye året skulle starte 1. januar. Det er ingen god forklaring på hvorfor nyttårsaften ble plassert akkurat 31. desember.

Solåret

I gamle dager var det mange som brukte solåret, månefasene og årstidene til å styre årets start og slutt - og da er ikke 1. januar et naturlig skille.

Likevel innførte den kristne kirken den litt ulogiske kalenderen til Julius Cæsar i år 532. Denne julianske kalenderen brukte vi helt frem til år 1700.

kalender, nærbilde1 FOTO: SHUTTERSTOCK.COMDa fikk vi en ny kalender som pave Gregor XIII sto bak. Denne kalenderen bruker vi den dag i dag. Den kalles for den gregorianske kalenderen og også denne starter et nytt år med 1. januar!

Når passer det egentlig å feire nyttår?

De gamle egypterne ville at året skulle starte fra høstjevndøgn - det døgnet i løpet av høsten da natt og dag er akkurat like lange. Skulle vi fulgt dette, ville vi feiret nyttårsaften mellom 20.-23. september, siden datoen for dette spesielle døgnet varierer fra år til år.

I det gamle Hellas regnet de starten på det nye året fra vintersolverv. Vintersolverv er det døgnet i året der dagen har færrest timer. Hos oss er denne dagen 21. eller 22. desember. Vi sier at "sola snur" denne natten, og at vi går mot lysere tider - dagene blir lengre.

Karl den store derimot, som var en romersk keiser på 800-tallet, bestemte at det nye året skulle starte samtidig som våren, og satte da 1. mars som en passende nyttårsdag.

Kinesisk drage FOTO: SHUTTERSTOCK.COM

I andre land

Kineserne feirer sin nyttårsaften, Yuan Chen, på ulik dato hvert år. De regner ut datoen for nyttårsaften på samme måten som vi regner ut påsken. Den kommer den andre nymånen etter vintersolverv, som regel en gang mellom 21. januar og 21. februar.

I Kina feirer de nyttårsaften med røde lanterner i takene, fyrverkeri og dragedans. De pleier også å gi hverandre pengegaver. Dette skal nemlig bringe lykke!

Bløt feiring

I Thailand feires den buddhistiske nyttårsfesten Songkran 15. april. På den thailandske nyttårsaften er det vanlig å sprute vann på hverandre for å gi hverandre velsignelse.

Noen ganger kan det faktisk bli ordentlig vannkrig med vannpistoler, bøtter og vannslanger i selskapet! Det høres kanskje litt rart ut, men du vet kanskje at det er sommer i Thailand i april?

Andre religioner

Muslimene bruker en kalender som styres av måneåret. Dette året er litt kortere enn solåret, slik at datoen for nyttår forskyves noen dager hvert år. Det betyr faktisk at muslimer får feiret nyttårsaften til alle årstidene i løpet av et liv.

Jødisk nyttårsfeiring, Rosh Hashana, eple, honning FOTO: SHUTTERSTOCK.COM Den jødiske kalenderen følger også måneåret, som kun har 354 dager oppdelt i 12 måneder. Datoen for nyttår vil da forandre seg fra år til år. I år ble nyttår feiret 8. september.

På Rosh Hashana, som på hebraisk betyr "årets første", pleier mange jøder å spise et eple som er dyppet i honning. Det gjør de som et symbol på at de ønsker seg et søtt nytt år.

Høytiden er et minne om da verden ble til. Jødenes tidsberegning begynte ved verdens skapelse slik den fortelles om i Bibelen, og etter den jødiske tidsberegningen er vi nå kommet til år 5771.

Nysgjerrigper ønsker alle sine lesere godt nyttår!

Sist endret: 31.12.2012

facebook twitter email print
  1. KULTUR OG HISTORIE
  2. KROPP OG HELSE
  3. SPRÅK OG TALL
  4. VERDENSROMMET
  5. HAV OG VANN
  6. DYR OG NATUR
  7. TEKNOLOGI
  8. MILJØ OG KLIMA
  9. Alle