Varmere, våtere, røffere

2500 forskere er ikke i tvil: den globale oppvarmingen er et faktum. Hva betyr dette for fremtiden, og hva kan vi gjøre?

Drivhuseffekt, global oppvarming. ILL: MELKEVEIEN DESIGNKONTOR, NYSGJERRIGPER 3-07Drivhusgassene slipper solstrålene inn,slik at de kan varme opp jorda. Men når solstrålene treffer jorda og reflekteres ut igjen, klarer de ikke trenge ut gjennom drivhusgassene. Strålene blir i stedet sendt tilbake til jorda og gjør jorda enda varmere.

Temperaturøkninger, endringer i havnivå og været. Gjennom flere år har forskere og andre hatt en mistanke, men nå feier de fleste all tvil til side. Tidligere dette året ga FN ut en lang rapport, skrevet av 2500 forskere og andre bidragsytere. Den er ikke nådig i sin kritikk: Det vi ser i dag, er bare starten på den globale oppvarmingen.

Godt og varmt over hele kloden

Hva mener vi egentlig med global oppvarming? Først må vi forstå hva klima er. Med klima mener vi rett og slett gjennomsnittsvær. Det betyr hva slags vær som er normalt for det stedet vi snakker om, og perioden vi ser på. Klima kan være lokalt, for eksempel har vi et såkalt temperert klima i Norge. Vi har behagelige sommere, som er omtrent like lange som snørike vintere.

Men klima kan også være globalt, og da mener vi gjennomsnittsværet på hele kloden. På jorda er gjennomsnittstemperaturen over ett år omkring 15 grader.

Polare områder, ishav. FOTO: SVEIN HOLO/NN/SAMFOTO/POLARÅRET, NYSGJERRIGPER 3-07En konsekvens av at det blir varmere, er at isen og snøen som finnes i polområdene, vil begynne å smelte. Havnivået vil stige fordi mye av smeltevannet fra isen på land renner ut i havet. FOTO: SVEIN HOLO/NN/SAMFOTO/ POLARÅRET

Som i et drivhus

Grunnen til den høye temperaturen er det vi kaller drivhuseffekten. I atmosfæren over oss er det gasser som slipper inn stråling fra sola, men som samtidig stopper varme som stiger opp. Den mest kjente av disse gassene er karbondioksid. Gassene kalles drivhusgasser eller klimagasser.

Drivhuseffekten gjør at varmen blir på jorda. Hadde det ikke vært for disse gassene, hadde jordas gjennomsnittstemperatur vært over 30 grader lavere.

Men nå ser ting ut til å endre seg. Når vi mennesker forbrenner kull og gass for å få energi, eller kjører bil og flyr, slippes det nemlig ut store mengder gasser. Og spesielt karbondioksid. Vi er altså med på å øke mengden av klimagasser i atmosfæren. Det fører igjen til at mindre varme slippes ut gjennom atmosfæren. Og da øker temperaturen. Dette er global oppvarming.

Ekstremvær

Forskere har funnet ut at gjennomsnittstemperaturen har økt nesten overalt på jorda. Noen steder tror de at det i gjennomsnitt er blitt så mye som 10 grader varmere!

Og tro det eller ikke, ei varmere jord betyr ikke bare et mer behagelig klima her i nord. Det betyr også lengre og flere tørkeperioder mange steder i verden. Vi vil kunne oppleve flere orkaner og mer regn. Med andre ord, været vil bli mer ekstremt.

Issmelting og værforskning

En annen konsekvens av at det blir varmere, er at isen og snøen som finnes i polområdene og på høye fjell, vil begynne å smelte. Og fordi mye av smeltevannet fra isen på land renner ut i havet, vil havnivået stige.

Derfor blir det nå satt i gang flere norske forskningsprosjekter som skal undersøke hvor mye havet stiger når temperaturen øker og isen smelter. Både i Antarktis, på Svalbard og på det norske fastlandet følger forskere nøye med på smeltingen.

Været viktig

Været i Arktis er viktig for oss her i nord. Spesielt om vinteren dannes det ofte orkaner når varme og kalde luftmasser møtes. Man tror flere skipsulykker de siste årene skyldes slike kraftige vinder. Men hva vil skje med været når temperaturen i Arktis øker?

Selv om alle slutter å kjøre bil og fly, og vi ikke brenner kull og gass for å få energi, betyr det ikke at den globale oppvarmingen stopper opp øyeblikkelig. Klimagasser som karbondioksid har en lang levetid i atmosfæren, og de forsvinner ikke med det første.

Men vi kan begrense skadene, ved å kjøre og fly mindre, og velge miljøvennlige måter å varme huset på. På denne måten kan det hende vi gir barna og barnebarna våre en verden det fortsatt går an å leve i.

  Nedsmelting av is i Arktis

linje linje

Modell som viser hvor mye is det var i Arktis 12. desember 2006, og hvor lite som vil være igjen i 2040.

Denne modellen viser hvor mye is det var i Arktis 12. desember 2006 (til venstre). Til høyre ser du hvor mye lite is som vil være igjen i 2040. Beregningene er gjort av verdens fremste klimaforskere. FOTO: AFP/SCANPIX

  linje
 

Publisert i "Polar forskning", bilag til Nysgjerrigper nr. 3-07