På skattejakt i familiehistorien

”Mamma drar oss inn i huset og gjemmer oss under kjøkkenbordet idet kuler smeller i lufta. Men søstrene mine, Magny, Henny og Ruth, er ute og leker! Pappa løper dem barbeint i møte og får dem i hus."

slektstreff nysgjerrigper 4/05

"Ved utløpet av elva styrter et brennende russisk fly. En søyle av lys stiger opp mot himmelen da bensintanken på flyet eksploderer. Vel hjemme sier Henny: ’Det suste så rart over hodet mitt.’ Hun hadde nesten blitt truffet av ei kule.”

Det er moren min som forteller denne historien. Høsten 1944 forsøkte flyet å angripe et stort tysk skip som lå forankret i Kvalsund utenfor Hammerfest. De russiske soldatene døde, og selv om ingen kjente dem, fikk de det lengste gravfølget man noen gang har sett i Kvalsund. Slik markerte folk motstand mot tyskerne.

   Tips til slektsforskningen

Begynn med å intervjue de nærmeste eldste slektningene dine om hvordan de hadde det da de var unge, og hvem de husker av enda eldre familiemedlemmer. Ta gjerne intervjuet opp på video.

Spør også om du kan få gamle bilder. Ta godt vare på dem, og noter ned alt du får vite om personene på bildene.

Intervju med mamma og pappa kan også bli veldig spennende om noen år når du selv er voksen og kanskje har fått barn.

Deretter kan du begynne med å lete etter enda eldre slektninger.

Flere nyttige tips finner du på www.slekt.no.

 
 


Skattejakt

Hvordan vet så jeg dette? Jo, jeg har vært på skattejakt. Fangsten var ikke gull og edelstener, men historier. Spennende historier om familien min, episoder som nesten var glemt. Det hele begynte en kald januardag for tre år siden. Noen timer tidligere hadde jeg fulgt moren min til legen på Aker sykehus. Der hadde vi fått en grusom beskjed. Moren min hadde kreft, og ville bare leve noen måneder til. Hva skulle vi gjøre? Vi bestemte oss for ikke å tenke for mye på sykdom og død. I stedet ville vi få skrevet ned for ettertiden hvordan det var å vokse opp i Finnmark under og etter andre verdenskrig. Hvis vi da bare hadde tid nok?

Uten TV

Dagen etter begynte vi. Både hjemme og på sykehuset satt jeg og skrev med pc-en i fanget mens hun fortalte. Det var spennende å oppdage hvor annerledes mammas oppvekst hadde vært sammenliknet med min. En gang de hadde lite penger, måtte de slakte en sau og selge den på butikken. På lange mørke vinterkvelder fantes det ikke TV å se på, de drev heller med håndarbeid mens de fortalte historier og sang sanger. Den dagen morfar kom hjem med en radio, ble mormor fortvilt. Hun var engstelig for hva slags fæle programmer ungene hennes kunne komme til å høre i radioen.

Glemte historier

slektstreff 17. mai tog nysgjerrigper 4/05Et av de første 17. mai-togene etter krigen

Snart ville jeg vite mer. Jeg besøkte mammas gamle tanter og onkler som fortsatt var i live. De fortalte ivrig fra sin barndom og hvordan oldeforeldrene mine hadde hatt det. Mange av dem ga meg også fine bilder. Tipp- og tipptippoldeforeldrene mine, derimot, kunne ingen fortelle meg om. Navnene og historiene deres var glemt. De var borte fordi ingen hadde tatt vare på dem.

Navlestrengen

Har du vært med på prosjektet ”Navlestrengen”? Det er en historisk skattejakt i dine forfedres historie, der målet er å samle informasjon om dine egen familie de siste hundre årene.

 
 


Tipp-tipp-tipp

Så en dag hadde jeg flaks, skikkelig flaks. En fjern slektning av meg, Greta Hysvær, hadde forsket på forhistorien vår. Som den reneste detektiv har hun lett i gamle kirkebøker og folketellinger etter fjerne slektninger som for lengst var døde. Slik fikk jeg navn på alle tippoldemødrene mine helt tilbake til 1720! Da ble min femgangertippoldemor, Brita Sivertsdatter, født. Hun var av ren sameslekt. Jeg fikk også vite at jeg var i familie med en av de siste som ble henrettet med halshugging i Norge. Han het Aslak Jakobsen Hætta og mistet hodet en kald høstdag i 1854 med tusen mennesker som tilskuere. Aslak ble henrettet fordi han gjorde opprør mot norske prester og ville jage dem vekk fra Finnmark.

Nye historier

Nå har jeg fått dilla på slektsforskning. Snart begynner jeg nok med historien til faren min. Slektsforskning kan jeg jo drive med uten å ha flott laboratorium og dyrt utstyr. Bare prøv selv. Det er ingen grunn til å vente!

Publisert i Nysgjerrigper nr. 4/05