Da telegrafen kom til Norge

Norges første offisielle telegraflinje sto ferdig 20. desember 1854. Mange mennesker fikk en lettere hverdag, men noen ble også skremte.

19. des 2005 06:00
Tema: TEKNOLOGI

linjearbeid over sognefjellet telegraf norsk telemuseumFra utbyggingen av telenettet over Sognefjellet. Foto: Norsk Telemuseum

12 dager etter at linja sto ferdig, den 1. januar 1855, ble den høytidelig åpnet av Det Norske Telegrafvæsen. Linja gikk mellom Christiania – som Oslo het den gang – og Drammen. Nå kunne man sende informasjon mye fortere enn før. Jernbanen sikret togtrafikken, mens brannvesenet og politiet fikk raskt beskjed om ulykker. Allikevel var mange skeptiske til dette merkelige fenomenet. Noen ga telegrafen skylda for uår, og i Lofoten var det mange som mente at elektrisiteten i ledningene skremte fisken vekk fra de gode fiskeplassene.

Telegrafen ble funnet opp i 1837 av amerikaneren Samuel Morse. Telegrafen fungerte slik at man ved å trykke på en knapp lager og kutter en elektrisk strøm. Denne strømmen gir en lyd i andre enden av kabelen, som så ble tolket og skrevet ned. For at det ikke bare skulle bli masse lyd, trengte man et system. Dette kalles Morsealfabetet, og her kan hver bokstav i alfabetet lages med korte eller lange lyder. For eksempel er A én kort og én lang lyd, mens O er tre lange lyder. Det finnes også lyder for tall.

For at man kunne sende et telegram, måtte man gå til en stasjon. Her leverte man et ark med en beskjed. Så kunne man velge mellom et vanlig telegram eller et iltelegram. Den siste var dobbel pris. Deretter sendte telegrafistene telegrammet. I andre enden var man klar til å ta imot telegrammet, og man hadde bud til å gi beskjeden til mottakeren.

De fleste mennesker sendte ikke telegrammer veldig ofte. For dem holdt et vanlig brev i massevis. Men hvis det var en spesiell anledning, for eksempel et bryllup eller en konfirmasjon, da sendte man gjerne et festtelegram!

Les mer om norsk telekommunikasjonshistorie på hjemmesidene til Norsk Telemuseum!