Verning av veterandyr

Hva har en dalmatiner, en schäfer og en golden retriever til felles? Riktig – alle er hunder! Vi kaller slike forskjellige hundetyper for raser. På samme måte som hos hunder finnes også ulike raser av kuer, sauer, griser og andre husdyr. De fleste bønder bruker nå moderne husdyrraser som gir mye mer melk, kjøtt eller egg enn gamle raser. Dermed blir de gamle rasene ofte glemt, og enkelte er blitt helt borte. Heldigvis finnes det noen ivrige bønder som tar vare på de gamle husdyrrasene.

Nytt er ikke alltid best

De gamle husdyrrasene er en del av historien vår. Hesten, for eksempel, var det viktigste transportmiddelet i hundrevis av år. Vi bør derfor ta vare på de gamle rasene på samme måte som vi bevarer gamle bygninger eller malerier. Samtidig finnes det også en annen grunn til å bevare gamle husdyrraser. Mange av de gamle rasene har egenskaper som er blitt borte hos de moderne dyrene. Det kan hende at akkurat disse egenskapene er viktige når vi skal utvikle nye husdyrraser om 50 eller 100 år.

Slipp hønsene fri!

Tenk på egget du spiser til frokost. Det kommer fra høner som lever i ganske trange bur, i små grupper og uten mulighet til å flakse omkring. Om noen år skal alle høns kunne gå fritt omkring i større flokker. Mange moderne høner trives ikke med dette lenger – de er blitt skikkelige ”burhøns”. De som skal utvikle de nye, frittgående hønene, må kanskje bruke gamle hønseraser til dette, fordi disse er mye flinkere til å klare seg som frie fugler. Da var det godt at noen tok vare på de gamle rasene i mellomtiden.

Arvestoff

Nordisk Genbank Husdyr tar vare på de gamle dyrerasene ved å fryse ned små prøver av arvestoffet til dyrene. Arvestoffet fins i små prøver av dyrenes egg- og sædceller. Prøvene kan tines opp og brukes til å gjenskape de gamle dyrene – selv etter mange år.

Ikke gjør som mora di sier!

Antakelig maser mora di om at du skal rydde på rommet og kaste de gamle tingene du ikke bruker lenger. Det kan være lurt å kvitte seg med gamle ting – men ikke alltid! I framtiden vil vi trolig trenge andre typer av dyr enn de som er vanlige i dag. Høns og griser skal være mer utendørs, og kuer skal spise mer gress og mindre kraftfôr. Det er godt mulig at de gamle husdyrrasene da kan komme til nytte. Det gjelder å være forberedt!

Fra villsvin til tamgris

Yndlingsmaten til Obelix er villsvin. Villsvin er naturens ”opprinnelige gris”, men over lang tid klarte menneskene å temme villsvin, som da ble den tamgrisen du kjenner i dag. I hvert kull valgte man de grisene som hadde de beste egenskapene, til å være foreldre til neste generasjon. Slik kunne man også utvikle forskjellige griseraser. Det å velge ut foreldre for å forbedre dyr og lage nye raser, kaller man avl.

Samme sauen som hos vikingene

Alle husdyrene våre er blitt til på lignende måte. Ville hester, sauer, bøfler og geiter er blitt fanget av mennesker for lenge siden, som da avlet fram de ulike typene, eller rasene. I gamle dager hadde nesten hvert dalføre i Norge sin egen kurase. En av disse er telemarkskua, som gir mindre melk enn moderne kuer, men som er flink til å beite i skog og fjell. Nå er det bare 300 kuer av denne rasen igjen i hele Norge. Spælsau er en gammel sauerase som før var vanlig i hele Nord-Europa. Den har omtrent ikke endret seg siden vikingtiden! Spælsau finnes mest på Vestlandet. Den er tøff og kan være ute nesten hele året.

Eggfabrikk og fleskeberg

I løpet av de siste 50 årene har vi utviklet moderne raser av husdyr. Disse gir mye mer melk, egg og kjøtt enn de gamle rasene gjorde. For 50 år siden gav en ku cirka 3000 liter melk hvert år. I dag er det dobbelte vanlig. Men samtidig har det blitt adskillig færre raser av hvert husdyrslag. Nå er det for eksempel bare en viktig kurase igjen i Norge. Den heter Norsk Rødt Fe.

Publisert i Nysgjerrigper nr 3/2003