Spiraler i naturen
15. okt 2003 00:00
Spiralformer i naturen er fascinerende. Spiralene finnes i mange ulike former, og opptrer i mange former i organismer som tilhører havet.
Det som kjennetegner en spiral, er at den har et startpunkt som den dreier ut fra og rundt og rundt i det uendelige. Avstanden fra sentrum og utover i spiralen.
Noen av spiralene i naturen er flate, eller todimensjonale, men vi finner mange eksempler på tredimensjonale spiraler. Da snor de seg oppover i fasong av en sylinder eller kjegleflate. Slike tredimensjonale spiraler har navnet heliks, som er det latinske ordet for snegle. Leter du rundt på stranda, finner du helt sikkert eksempler på slike sneglehus. De flotteste sneglehusene kaller vi konkylier. Hvis du studerer mønsteret i flotte skjell, finner du sikkert spiraler der også.
La oss se på hvor vi kan finne spiralformer i naturen:
- Hvis vi begynner med det ufattelig store, så vet vi at stjernene danner spiraltåker.
- Blekkspruten nautilus har et hus som vokser etter hvert som blekkspruten vokser. Men ikke bare det, huset vokser i en helt perfekt spiralform. Avstanden mellom spiralsløyfene øker utover i spiralen, slik at blekkspruten får plass.
- Vi finner spiraler i mange skjell og sneglehus.
- Frøene i solsikker og tusenfryd danner spiraler. Det samme gjør skjellene på kongler og ananas.
- De fleste edderkopper spinner nettet sitt i en spiralform. Inni et menneskeøre finnes et organ som kalles sneglehuset. Det er der lydbølgene oversettes til elektriske signaler som sendes til hørselssenteret i hjernen. Dette sneglehuset har form som en spiral.
- DNA-molekylet, det som eier hemmeligheten om arveanleggene våre, har form som en heliksspiral. Det samme har hornene til fjellgeiter.
Hvorfor velger naturen slike spiralformer? Finnes det en matematisk formel?
Hvis vi ser på for eksempel solsikkens spiralform, viser det seg at akkurat denne spiralformen er den som gjør at cellene vokser så tett som overhodet mulig. Ved bare en liten dreining av den spiralen frøene danner, vil det bli mye mer luft imellom cellene, og mye dårligere utnyttelse av plassen. Naturen velger det som er mest “økonomisk”, og da blir det også vakkert!
Publisert i Nysgjerrigper 3, 2000
Sist endret: 15.10.2003