Snegler med skall på

Alle snegler med skall blir født med skallet. De aller fleste snegler legger egg, og det er inni egget skallet blir dannet. Når sneglen kommer ut av egget, sitter det et lite skall på sneglens kropp som vokser seg større og større ettersom sneglen vokser. Skallet vokser fortere i varme og fuktige perioder, og seinere når været er kjølig og tørt. Når det er kaldt, eller ved langvarig tørke, vokser ikke skallet i det hele tatt. Skallet vokser ved at spesielle celler i en hudfold skiller ut byggematerialer som skallet lages av. Når sneglen blir kjønnsmoden, slutter skallet og sneglen å vokse.

Skallet skal beskytte sneglene mot rovdyr. For noen sjøsnegler skal skallet også beskytte mot bølgeslag, og for snegler som lever på land, beskytter skallet mot uttørking. Sneglene er de eneste dyra i dyreriket som har et hardt, spiralformet skall som dyret kan trekke seg inn i. Hos enkelte arter i sjø og ferskvann har skallet mistet spiralformen og blitt kjegle- eller lueformet. Noen andre sjø- og landsnegler har fått så lite skall at det sitter som en hatt på toppen av kroppen til sneglen. Andre snegletyper er helt fri for skall.

Det finnes veldig mange typer snegler. Vi kjenner til 70 000 sneglearter i hele verden, og fremdeles finnes det tusenvis av ukjente arter. I Norge kjenner vi rundt 500 arter. 85 av dem bor på land, 27 i ferskvann og resten i sjøen.

Sneglene er viktige dyr, fordi de bryter ned planter og er mat for andre dyr. Men de kan også skade avlinger og bære parasitter som kan komme over på mennesker og dyr. Forskerne studerer snegler for å finne ut hvordan det står til med miljøet både på land og i vann, og for å lære mer om deres biologi og utbredelse.

– Et kjent ordtak sier at du kan gå til mauren for å bli klok, men du kan like gjerne gå til sneglen for å bli klok, mener forsker Torstein Solhøy.

Publisert i Nysgjerrigper 5-99