Smittefare!

Det fortelles at da ordet var nokså nytt, fikk legene besøk av folk som kjente seg dårlige og var redde for at de var blitt smittet av dette nye og skumle dataviruset som de hadde lest om i avisene. Men du vet nok at datavirus er noe som bare kan angripe datamaskiner. Likevel kan det være greitt å se litt på likheter og forskjeller mellom sykdomsvirus og datavirus.

Sykdomsvirus

• Sykdomsvirus er bittesmå, levende partikler som kan angripe mennesker, dyr og planter.

• Sykdomsvirus smitter, for eksempel ved kontakt. Når du er forkjølt og hoster eller nyser, spruter du virus ut i lufta. Og når andre puster inn den samme lufta, får de viruset inn i kroppen.

• Et sykdomsvirus kan ikke formere seg uten å komme inn i en annen, levende organisme. Når et virus kommer inn i en celle hos verten, overtar viruset kontrollen over vertscellen og får den til å lage mer virus.

• Når vertscellene ikke får gjort det de egentlig skulle gjøre, blir verten ofte syk.

• De fleste virussykdommer er nokså ufarlige, men det finnes også virus som kan gi dødelige sykdommer.

• Antibiotika (penicillin og lignende) virker ikke på virus, men vaksiner kan beskytte mot angrep.

• En virussykdom går som regel over av seg selv, og etterpå blir du immun mot viruset for en stund, ofte hele livet.

Datavirus

• Datavirus er små dataprogrammer som er laget for å angripe datamaskiner.

• Datavirus smitter ved kontakt med smittede programmer. Når du laster inn en virussmittet fil fra en diskett eller fra Internett, vil viruset blir kopiert over på datamaskinen din. Og når du åpner filen, begynner viruset sin skumle gjerning.

• Et datavirus kan ikke formere seg uten å komme inn i et annet program. Når et datavirus kommer inn i et program, overtar det en del av kontrollen over programmet og får det til å lage mange kopier av seg selv, altså mer virus.

• Når viruset har overtatt kontrollen over programmet, oppfører ikke PC’en seg slik den skal.

• Noen datavirus er nokså ufarlige og får kanskje bare fram en vitsetegning hver gang du trykker på lagre-knappen. Andre kan få hele programmer til å slutte å virke og til og med slette hele harddisken.

• Det finnes ikke noen god medisin som du kan stappe inn i PC’en slik at dataviruset blir borte og alt blir som før igjen. Men det finnes en slags ”vaksiner”, nemlig anti-virus-programmer som oppdager virus og fjerner dem før de rekker å gjøre noen skade. Siden folk stadig lager nye datavirus, må anti-virus-programmene stadig forandres og forbedres. For et godt anti-virus-program må du ut med mellom 400 og 800 kroner. Da får du som regel også et abonnement på nye versjoner som tar knekken på nye virus.

• En datamaskin som er rammet av virus, blir aldri frisk av seg selv. Den trenger behandling for å kunne virke som den skal, og det finnes faktisk både ”leger” og ”sykehus” for skadede datamaskiner.

Datamaskinens fordel

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne få tilbake den kroppen jeg hadde da jeg var ung (det er nemlig noen år siden). Tenk om jeg kunne tatt en ”sikkerhets-kopi” av kroppen min da jeg var 20! Jeg skulle selvsagt tatt kopien en dag jeg var helt frisk, og så kunne jeg ”installert” den igjen når jeg følte meg gammel. Eller når jeg var syk, for eksempel av virus. Og vips – så var jeg like frisk og ung som den gangen! Men alt jeg og kroppen min hadde opplevd siden 20-års-alderen (og det er ikke lite!) ville vært borte. Slettet for alltid.

Det går ikke an å ta noen sikkerhets-kopi av kroppen – heldigvis. Men det går an å ta sikkerhetskopi eller back-up av det som er på datamaskinen. Heldigvis for det også!

Gjør det til en vane å ta sikkerhetskopier av viktige programmer og dokumenter med en gang du får dem. Du kan selvsagt huske på å kopiere viktige filer over på ubrukte disketter hver gang du får noe nytt og viktig inn på maskinen. Men det finnes også spesielle back-up-programmer og spesielle back-up-lagere å få kjøpt for en tusenlapp.

Hvis PC’en din blir syk, kan du installere back-up-programmene dine etter at datamaskinen er blitt frisk igjen. Da blir ikke alt borte, selv om viruset angriper. Eller du mister øksa på skrivebordet. Eller hunden tisser på harddisken. Eller PC’en ramler ut av privathelikopteret ditt.

Verden er full av farer. Det er ikke feigt å sikkerhets-kopiere!

Publisert i Nysgjerrigper 1, 2000