Smart kråke

01. nov 2002 06:00

Betty er ikke som andre kråker. Hun har utført ting som ingen andre dyr tidligere har greid. Forskerne er mektig imponert over Bettys bragder.

Betty holder hus i et laboratorium ved Oxford-universitetet i England. Hit kom hun som nyfødt i mars 2000, fra Ny Kaledonia. Hun er av arten ny-kaledonsk kråke. Denne arten er svært flink til å skaffe seg mat ved å bruke greiner og fjær som redskap. Men Betty har tatt ett steg videre i forhold til artsfrendene sine. Betty bruker redskaper og løser problemer som ingen kråke – eller noe annet dyr – har greid før.

Ved Oxford-universitetet deler hun et stort innendørs rom (og et lite utendørs) med Abel. Han er av samme art, men har oppholdt seg ti år i zoologisk hage før han kom til laboratoriet.

Krok og ståltråd

Bettys bragder begynte med en oppgave hun skulle løse sammen med Abel. Forskerne plasserte små biter av kråkenes yndlingsrett, grisehjerte, i et smalt og høyt glasshylster. Kråkene fikk "utdelt" en ståltråd og en krok. Hvilken ville de velge? Abel var raskt ute, huket til seg kroken og begynte å fiske etter maten. Det var da Betty gjorde noe uventet: Hun grep fatt i ståltråden og formet den til en krok. Forskerne stod måpende og observerte.

Ti nye ståltråder

Forskerne utfordret Betty med en ny oppgave. Denne gang fikk hun ti rette ståltråder. Ni av ti ganger gikk hun rett på, bøyde ståltråden til en krok og fisket etter mat. Ikke nok med det, men Betty forbedret kroken for hver gang. De beste krokene lagde hun ved å stille seg med føttene på ståltråden og forme kroken med nebbet.

Eksperimentet ble ikke utført på Abel. Forskerne vet at hanner velger mer effektive, men ofte mindre smarte strategier. Hann-kråkene venter gjerne til noen andre har utført arbeidet, og stjeler maten fra dem.

Men hva er så spesielt med dette?

Betty har nemlig ikke hatt noen til å lære seg å gjøre noe slikt. Hun har heller aldri vært i nærheten av en ståltråd. Alex Kacelnik er en av tre forskere som har studert Betty. Han tror ingen dyr har klart å lage en krok på denne måten og bruke den til å løse et helt nytt problem. Betty er målrettet og viser innsikt i det hun gjør. Her var det ikke snakk om prøving og feiling, og hun drar veksler på sine egne erfaringer. Selv ikke sjimpanser har klart noe slikt uten at noen har lært dem det.

Kan dyr tenke?

Spørsmålet om dyr kan tenke har opptatt forskere i all tid. Mange forskere er uenige om dette. – Vi er ikke sikre på hva vi skal kalle det Betty gjør, når vi snakker om dyr. Men når mennesker gjør det, så kaller vi det for å tenke, sier Kacelnik.

Smartere enn som så?

Forskerne vil nå undersøke hvor Betty står i forhold til andre ny-kaledonske kråker. Kanskje er ikke Betty så annerledes enn andre kråker? Forskerne gleder seg til å se om kråkene også klarer å løse oppgaver som ikke involverer redskaper.

Det er tvilsomt om Betty ville klart opptaksprøvene til Oxford-unversitetet, men vi skal følge med.

Publisert i Nysgjerrigper 5, 2002

Sist endret: 01.11.2002

  1. KULTUR OG HISTORIE
  2. KROPP OG HELSE
  3. SPRÅK OG TALL
  4. VERDENSROMMET
  5. HAV OG VANN
  6. DYR OG NATUR
  7. TEKNOLOGI
  8. MILJØ OG KLIMA
  9. Alle

Nysgjerrigper
Norges forskningsråd
Stensberggata 26
0131 Oslo
Tel: 22 03 75 55/70 00
Fax: 22 03 70 01
E-post:
nys@forskningsradet.no
Internett:
http://www.nysgjerrigper.no/
http://www.forskningsradet.no/

Redaktør:
Marit Møllhausen 

RSS strøm
Hva er RSS?