Skjell slåss mot bakterier

Bakterier er overalt, både inni og utenpå kroppen vår. De fleste av dem er helt ufarlige og ofte til nytte for oss. Men noen få bakterier er "slemme". Når disse kommer inn i kroppen vår, formerer de seg kjempefort. Til slutt blir det så mange av dem at de gjør oss syke.

Antibiotika mot bakterier

Når du blir syk, kan du som oftest bare krype under dyna med et glass saft og et Nysgjerrigper-blad og vente på at kroppen skal slåss mot sykdommen slik at den forsvinner av seg selv. Men blir du smittet av de aller "slemmeste" bakteriene, kan du bli så syk at kroppen ikke klarer å vinne slåsskampen alene. Da må du få en medisin som heter antibiotika. Den er et "giftstoff" som er særlig effektiv mot bakterier du har fått i deg.

Antibiotika er svært viktig for å bekjempe mange farlige sykdommer i verden. Men etter hvert som vi mennesker har brukt antibiotika i mange år, har en god del bakterier lært seg hvordan de skal overleve denne medisinen. Dessverre fins det i dag flere farlige bakterier som vi ikke har effektiv antibiotika mot.

I flere år har forskere i mange land prøvd å finne nye stoffer som kan drepe også disse bakteriene. De har lenge visst at det finnes dyr og planter i havet som kan bli til nye medisiner. Ekstra spennende er organismer som lever i havet langt mot nord. Disse inneholder nemlig stoffer, såkalte enzymer, som har helt spesielle egenskaper fordi de utvikles i konstant lav sjøvannstemperatur, fra minus 1 til pluss 4 grader.

Medisin fra havet

Forskere ved Fiskeriforskning i Tromsø funnet et slikt stoff i haneskjellet. Dette stoffet har de kalt chlamysin, fordi haneskjellet heter Chlamys islandica på latin. Det er veldig lite chlamysin i et haneskjell. Hvis de skulle lage medisin bare av det stoffet som tas fra skjellet, må de ha enormt mange skjell. Det blir både vanskelig og veldig dyrt.

Mange års forskning

Etter å ha holdt på i flere år har forskerne nå endelig funnet ut hvilket gen (arvestoff) som bestemmer hvordan chlamysin skal lages. Nye teknikker gjør det mulig å flytte disse genene fra haneskjell til en sopp som det fins mye av. Dermed kan forskerne la chlamysin vokse i soppen i laboratorier. Og nå har Tromsø-forskerne fått så mye av stoffet at det er mulig å selge

I mange år har de norske forskerne holdt arbeidet sitt hemmelig. Ingen andre måtte få vite hva de holdt på med, for da kunne de ha stjålet ideen fra dem. Men nå har de fått patent på chlamysin. Det vil si at de har enerett på hvordan man lager stoffet kunstig. Ingen andre kan lage det samme og tjene penger på det.

Publisert i Nysgjerrigper 4, 2000