Roboter på kamskjelljakt
01. sep 2000 00:00
Svusssssj! Et kamskjell har været fare og tatt sats for å stikke av fra en innpåsliten taskekrabbe. Rømningsforsøket lykkes! Men snart hjelper det ikke å kunne hoppe, sprette og grave seg ned slik kamskjell kan. Små roboter er på vei ned på havbunnen med én oppgave for øye: plukke med seg flest mulig kamskjell.
Ved forskningsinstituttet SINTEF i Trondheim er forskere i ferd med å lage en robot som kan rusle rundt på bunnen og sanke voksne kamskjell mer eller mindre på egenhånd. Roboten vet godt hvor den skal lete, for kamskjell blir nå dyrket fram i enkelte norske fjorder.
Oppdretten av kamskjell i Norge startet for fem år siden. Kamskjell er en delikatesse som selges for høye priser både her hos oss og i utlandet. Når vi får kjennskap til hvor mye arbeid det kreves for å dyrke skjellene, skjønner vi at det ikke bare er den utsøkte innmaten i skjellet som gjør at vi må betale høye priser for luksusmaten.
Algemeny
Oppdretten foregår i dag i hovedsak i Sognefjorden. Oppdrettsforskningen har foregått både i sjøen og inne i laboratorier. Den første perioden eksperimenterte forskerne med å mate skjellene med tropiske alger. Dette ble altfor kostbart og tidkrevende fordi algene måtte dyrkes fram i laboratorier. Forskerne måtte derfor tenke på en annen meny for kamskjellene. Det viste seg raskt at selv om kamskjellene er luksusmat, er de ikke luksusdyr. Skjellene tok nemlig gladelig til takke med alger som kunne dyrkes i norske fjorder.
Gjerder på havbunnen
Forskerne har også hatt andre utfordringer med kamskjellene. Skjellene må passes godt på fra de er yngel og fram til de er blitt 4-5 centimeter store. Da først kan de settes ut i fjorden på 10 til 30 meters dyp. Her skal de vokse seg store og saftige. Mens de vokser truer farene hele tiden; det er ikke bare mennesker som liker smaken av kamskjell. Taskekrabber og sjøstjerner tar gjerne for seg av delikatessen. For å holde grådige krabber borte fra matfatet, har forskere ved Havforskningsinstituttet satt opp 30 centimeter høye stålplater som gjerder på havbunnen.
Når skjellene er blitt ti centimeter store er de klare for innhøsting. I dag er det dykkere som gjør jobben med å samle inn skjellene. Men snart blir det altså en annen virkelighet når robotene overtar denne jobben. Robotens lange armer klarer nok ikke kamskjellene å skvette unna!
TILLEGGSINFORMASJON:
Skjell med superkrefter!
Kamskjellet har en stor og kraftig muskel som holder skalldelene sammen. Det er denne muskelen som gjør skjellet i stand til å svømme. Dette gjør den ved å presse vann ut gjennom kappen, som er hudfolden langs kanten av skallet. Svømmeferdighetene gjør den i stand til å bevege seg forover og bakover, den kan snu seg, ta en piruett og grave seg ned i sanden. Dette er til god hjelp når den skal finne mat og slippe unna fiender.
Kamskjellet bruker dessuten kappen til å holde kontakt med omverdenen. Langs kappekanten har skjellet en hel rad med små øyne. Med øynene kan de se lys og mørke og dermed orientere seg om hva som skjer rundt den. For eksempel se om en krabbe er på vei. Skjellet bruker også kappen til å lukte med og smake på vannet som siver inn.
Publisert i Nysgjerrigper 4, 2000
Sist endret: 01.09.2000