Robo sapiens

Hvis du hadde en tidsmaskin og besøkte meg der jeg vokste opp i Oslo på 1970-tallet, ville du antagelig synes jeg var temmelig fjern. Jeg ville ikke hatt peiling på datamaskiner, Internett eller elektronisk post. Heller ikke Nintendo, PlayStation eller GameBoy. Hvis jeg skulle spille musikk for deg, hadde jeg antagelig brukt store svarte plater av vinyl som satte igjen støv på stiften.

Men da jeg fylte 13, begynte noe å skje. Jeg fikk et kalkulatorbyggesett fra USA, og det var nesten magisk at en så liten maskin kunne regne ut vanskelige regnestykker lynraskt. Året etter, da vi skulle konfirmere oss, fikk noen av gutta imponerende digitalklokker! Tenk, klokker som bare hadde en liten skjerm med tall i stedet for visere. Størst inntrykk gjorde likevel de første mobiltelefonene. Selv om de var store som kofferter, og vi måtte ringe med hjelp fra en person på en telefonsentral, var det helt fantastisk å kunne sitte på hytta langt fra folk og snakke med dem i Oslo.

I dag er alle disse tingene dagligdags for deg. Kanskje har du din egen mobil, og bruker både data- og tv-spill hver eneste dag, hvis du da ikke surfer på Internett. Du lever faktisk midt i en teknisk revolusjon, som ingen andre barn har opplevd før deg. Menneskene i steinalderen brukte kanskje 10 000 år på å finne opp et nytt verktøy. Fra år 1000 og frem til 1800-tallet gikk det minst hundre år mellom viktige, tekniske oppfinnelser som boktrykkerkunsten. Men i løpet av 1900- tallet ble det utviklet like mye teknologi som de forrige 1000 årene til sammen. Og i dag går utviklingen enda raskere. Mye tyder på at datamaskinene vil være smartere enn oss mennesker om 20-30 år. Da blir det sikkert fristende å bygge maskinene inn i kroppen. Tenk bare på hvor deilig det kunne være å få en liten datamaskin i hjernen. Hvis jeg skulle til Hellas, kunne jeg bare legge inn et lite språkprogram i stedet for å pugge gresk i flere måneder.

Amerikaneren ”Jerry” har allerede fått oppleve litt av hva fremtiden kan bringe. Selv om han er blind, kan han lese store bokstaver, unngå hindringer, og til og med surfe på Internett. På nesen har han nemlig tv-kamerabriller som sender signaler om hva som finnes foran Jerry ned til en liten datamaskin han bærer på brystet. Den omdanner signalene til elektriske impulser som hjernen kan forstå og sender dem inn i synssenteret i hjernen gjennom en kabel. Andre forskere forsøker å gå motsatt vei, og bruker hjernen til å styre maskiner. Nylig ble hjernesignaler fra aper overført til en robot. Samtidig som dyrene strakk ut armen etter en fruktbit, beveget også roboten på sin arm. Nå håper forskerne de skal utvikle teknikken videre slik at mennesker som er fullstendig lamme kan klare å styre roboter ved hjelp av ren tankekraft. Andre har allerede koblet menneskehjernen direkte til en datamaskin. Slik har tre mennesker som var fullstendig lamme begynt å ”snakke” igjen. Med trening klarte de å styre hjernesignalene slik at de kunne velge bokstaver på skjermen som sa ”jeg er tørst” eller ”vær så snill å skru av lyset”.

Om 30 år vil det kanskje være mulig å kopiere alt som finnes inni hjernen over til datamaskiner. Noen forskere drømmer faktisk om å flytte tankene sine over i en datamaskin og leve videre som pensjonister i en elektronisk verden når kroppen blir utslitt. Tanken er merkelig, men en ting er sikkert: Hvis vi ser på alt som har skjedd gjennom Jordas historie, er det lite som tyder på at vi mennesker vil herske over planeten til evig tid. Bare én prosent av alt som har levd på Jorda er her fortsatt. Resten er utdødd.

Robo Sapiens, en blanding mellom menneske og maskin, vil bli vår etterfølger, mener fremtidsforskerne. Om de har rett, vil antagelig du få svar på en dag. I mellomtiden har du en god unnskyldning neste gang voksne klager over at du bruker for mye tid på tv- og dataspill. Da kan du bare fortelle dem at du trener deg opp til å bli pensjonist i cyberspace.

Publisert i Nysgjerrigper 2, 2001