På tokt under havbunnen

09. feb 2004 06:00

Inntil for få år siden visste ikke forskerne at det finnes liv langt inne i jordkloden. De siste årene har norske forskere kartlagt liv flere hundre meter under havbunnen.

Ubåt/NYSGJERRIGPER/0104(Ikke bruk uten etter avtale med Nysgjerrigper)På bildet ser du en ubåt med fangarmer som brukes til utforskning av dyp helt ned til 6000 meter. Foto: GV-Press/Science Photo LibraryMidt på 1990-tallet oppdaget den norske geologen Ingunn Thorseth mikroorganismer som lever i rester av vulkaner. Mikroorganismer er ørsmå livsformer som er svært viktige for alt annet liv på jorda. Oppdagelsen fikk Ingunn til å tro at det også gikk an å finne liknende liv i havbunnen. Hun hadde nemlig funnet spor av mikroorganismer i prøver fra Stillehavet.

3500 meters dyp

Sommeren 1998 dro en av Ingunns kollegaer, Rolf Birger Pedersen, for å finne ut om teorien stemte. Rolf Birger entret en av de russiske MIR-ubåtene, og begav seg ned til 3500 meters dyp sammen med russiske og amerikanske forskere. Dykket fant sted nær Svalbard, og målet var å ta prøver i havbunnen langs vulkanene på Den midtatlantiske ryggen.

Ned i mørket

Aldri før hadde noen vært på et slikt dyp i dette området. Det ble en spennende reise ned i dypet; en tur som tok en og en halv time. Allerede da ubåten passerte 100 meter, var det bekmørkt.

Mannskapet slo derfor på ubåtens kraftige lyskastere. Selv med disse var det bare mulig å se ti korte meter framfor seg. Nede på bunnen kunne forskerne blant annet se lavastrømmer og leire, svamper og dypvannsreker. Og marin "snø" – rester og avfall etter dyr og planter som hele tiden drysser ned på havbunnen.

Her nede på bunnen tok de prøver. Ubåten var utstyrt med gripearmer, klør, som de benyttet til å ta løs biter fra lavastrømmene. Lavaen ble lagt i en kurv som ble med ubåten opp til overflaten.

Det første livet på jorda?

Prøvene ble undersøkt av forskere ved Universitetet i Bergen. Som de hadde trodd, var det mikroorganismer i vulkanrestene. Forskerne klarte dessuten å ta ut DNA og bestemme type bakterie. Noen av bakteriene lever av hydrogen, mens andre spiser jern fra den steinen de lever på.

Mir/NYSGJERRIGPER/0104(Ikke bruk uten etter avtale med Nysgjerrigper)Her heises ubåten MIR fra følgeskipet - klar for utforsking av havdypet. Den norske forskeren Rolf Birger Pedersen var om bord i en slik ubåt på ett av sine forskningstokt. FOTO: KLOCKARGÅRDENS FILM ABDet helt spesielle med disse organismene er at de får energien sin fra jordas indre. Alt annet liv på jorda får sin energi fra sola. Dette gjør at denne forskningen kan si en hel del om utviklingen av liv på vår egen klode. Kanskje var det i nettopp denne typen miljøer at livet oppstod?

Hvordan har mikroorganismene kommet inn i havbunnen?

Hele tiden bobler og syder det i vulkanene langs Den midtatlantiske ryggen. Når vulkanutbruddene inntreffer, velter det fram lava som holder hele 1200 grader Celsius. Når lavaen avkjøles, tar mikroorganismene bolig. Gradvis trenger disse seg inn i sprekker og bosetter seg i den nye havbunnskorpa som vulkanene danner. Over lang tid legger lagene med lava seg over hverandre, og blir nye bidrag til det som kalles dypiosfæren. Gjennom millioner av år har dypiosfæren vokst til 400 meter med lava.

Publisert i Nysgjerrigper nr 1/04

Sist endret: 09.02.2004

  1. KULTUR OG HISTORIE
  2. KROPP OG HELSE
  3. SPRÅK OG TALL
  4. VERDENSROMMET
  5. HAV OG VANN
  6. DYR OG NATUR
  7. TEKNOLOGI
  8. MILJØ OG KLIMA
  9. Alle

Nysgjerrigper
Norges forskningsråd
Stensberggata 26
0131 Oslo
Tel: 22 03 75 56/70 00
Fax: 22 03 70 01
E-post:
nys@forskningsradet.no
Internett:
http://www.nysgjerrigper.no/
http://www.forskningsradet.no/

Redaktør:
Marit Møllhausen 

RSS strøm
Hva er RSS?