Olsen, Hansen- eller kanskje Astrup Meyer?

05. mai 2004 23:00

Etternavn/NYSGJERRIGPER/0204(Ikke bruk uten etter avtale med Nysgjerrigper)

Det er bare 75 år siden familier i Norge fikk faste etternavn. Fram til da var det vanlig at mor, far og barn hadde hver sine etternavn.

Etternavn ble vanlig på 1700-tallet. Men på den tiden var det bare noen få familier der mor, far og barn hadde samme etternavn. Dette var helst familiene til prester og handelsmenn. Ofte hadde foreldrene eller besteforeldrene til disse kommet fra Danmark eller Tyskland. Derfor hadde de danske og tyske etternavn. En het Mads Astrup, der Astrup er et dansk etternavn. Andre hadde tyske etternavn, som Fredrik Wessel og Else Meyer. Og noen hadde norske etternavn, som Nicolai Wergeland.

Etternavn fra far

Det var skikk at man hadde hver sine etternavn, slik at det ikke var noe fast etternavn i familien. Det vanligste var å lage etternavn av farens fornavn. Per Andersøn eller Per Andersen hadde en far som het Anders til fornavn. Maria Larsdatter var Lars sin datter. Mann og kone hadde hvert sitt etternavn også etter at de giftet seg.

Andre kalte seg etter plassen der de bodde. Bodde man på en plass som het Haugen, het de som bodde der, gjerne Jens Haugen og Marta Haugen. Eller han kalte seg gjerne bare Jens på Haugen. Kona kunne også kalle seg etter plassen hun var født. Var hun født på Eide, kunne hun fortsette å hete Marta Eide hele livet.

Samme etternavn i byene

Inntil 1850 bodde de fleste på landsbygda, men flere og flere begynte å flytte til byene for å få arbeid i fabrikker, i butikker og på kontorer. Det var på denne tiden folk i byene begynte å ta samme etternavn for hele familien. Vanligvis var dette etternavnet til mannen i huset.

Hvis han het Per Andersen, kalte kona og barna seg også Andersen. Og når barna igjen fikk barn, het de også Andersen til etternavn. Slik fortsatte etternavnet til etterkommerne. Folk som flyttet til byen, tok heller navnet etter plassen der de kom fra, slik at hele familien kunne kalle seg Haugen. Og etterkommerne heter kanskje Haugen til etternavn i dag.

Lov om etternavn

I 1923 bestemte Stortinget at alle i en familie måtte ha felles etternavn, også de som bodde på landsbygdene. Da måtte far, mor og barn ha likt etternavn. Senere har det igjen blitt vanlig at far og mor har forskjellige etternavn. Mange barn har i dag enten etternavn etter mor eller far, eller begge deler.

Les mer om navn til besvær.

Publisert i Nysgjerrigper nr 2/04.

Sist endret: 05.05.2004

  1. KULTUR OG HISTORIE
  2. KROPP OG HELSE
  3. SPRÅK OG TALL
  4. VERDENSROMMET
  5. HAV OG VANN
  6. DYR OG NATUR
  7. TEKNOLOGI
  8. MILJØ OG KLIMA
  9. Alle

Nysgjerrigper
Norges forskningsråd
Stensberggata 26
0131 Oslo
Tel: 22 03 75 55/70 00
Fax: 22 03 70 01
E-post:
nys@forskningsradet.no
Internett:
http://www.nysgjerrigper.no/
http://www.forskningsradet.no/

Redaktør:
Knut van der Wel 

RSS strøm
Hva er RSS?