O jul med din glede

Julekort fra alle verdens land

Julen feires av ung og gammel, fattig og rik, sort, hvit, gul og rød, og vi sender hilsener på mange språk. Japanerne skriver nedover fra høyre mot venstre, i Hong Kong leser folk teksten bakfra og framover på de doble kortene. De spiller for øvrig julesanger når vi åpner dem. Bildet er der vi vanligvis tenker oss baksiden.

Ulike motiver

Hjemmelagde kort basert på sammenklipte foto gir oss familiære situasjonsrapporter, mens arbeidsgivere hilser med foto av gledesstrålende ansatte på firmaets trapp. Mange sender i dag elektroniske postkort.

Dompap og kjøttmeis i julenek, bondegård og snøtung granskog har i hundre år vært velbrukte uttrykk for gjestfrihet. Lokalt fins det mange varianter. Mens desember hos oss er vintermåned, er det sommer sør for ekvator.

Rundt 400 år

I Australia blir store hvite saueflokker motstykket til vår snødekte natur. Juletreet er et annet sentralt motiv på kortene verden over. Skikken ble først tatt i bruk i Danmark i 1605, i Norge rundt første verdenskrig og på Færøyene så sent som i 1934. Kortene viser hvordan vi hogger gran, furu, einer og kristtorn, frakter trærne hjem slik at de pynter og pryder stuene.

Julestjerne, opprinnelig en meksikansk blomst med hovedutbredelse i tropiske strøk, brukes som pynteborder rundt hvite sandstrender. Orkideer, vannliljer, roser og opiumsvalmuer pynter julekort fra Østen. Arabiske land benytter palmer, Bangladesh påfugl, Sri Lanka elefanter og Grønland hvalross.

Julenissens lange ferd

Julenissen sitter snart i høyet på låven med grøtfatet sitt, omgitt av mus, katt og hest. Eller kanskje er han opptatt i verkstedet sitt med å klargjøre gavene på ønskelistene.

Nissen er lett å kjenne igjen. Han kan være fjøsnisse i busserull, kledd i grønn vadmelsjakke eller med blå fotsid frakk. Sekken rommer mange muligheter, ja, noen kort viser også gamle dagers leketøy. Veien er kronglet og nissen må bruke kjelke i Alpene, geitebukk i Sverige, bil i USA, vannski i Singapore, dromedarer i Arabia, kenguru i Australia, rådyr i China og reinsdyr i Sør-Afrika.

Nissen er utsatt for både punkteringer, utforkjøringer og væpnet ran, og vi forstår at han setter pris på en velfortjent vinterferie under palmene i romjulen.

Religiøs høytid

De Østeeuropeiske landene framstiller julen som religiøs høytid med bibler på de russiske kortene og stearinlys, nøttefat og julepynt i Polen og Tsjekkia.

I Vesten er engler med pålimt glitter mer vanlig. Vi kjenner igjen juleevangeliets motiver fra land til land. Stjernen lyser over eskimoenes igloer og hyrdene på marken ute på den afrikanske savannen.

På Filippinene lager man Maria og barnet av flatpressede bambusstrå. Sveitserne maler Josef, Maria og barnet i stallen med snø på taket. Julekort viser også religiøs aktivitet. Klokker kimer til julefest såvel i Vietnam, Irland og Chile.

På Grønland kommer folk padlende i kajakk til kirke, i USA kjørende med hest og karjol, til fots eller med slede i Norge.

Publisert i Nysgjerrigper 6, 1998