Nysgjerrigpermetodens seks trinn

Nysgjerrigpers arbeidsmetode er en forenklet variant av den hypotetisk-deduktive metode. Elevene setter opp mulige forklaringer om årsaken til et problem (hypoteser) og samler opplysninger som de stiller opp mot hypotesene. Når opplysningene er grundig diskutert og vurdert, skal elevene trekke konklusjoner om hva som kan være årsaken til fenomenet de har observert.

Nysgjerrigpers arbeidsmetode:

1. Dette lurer jeg på!

Det er lov til å lure på alt mulig! En nysgjerrig forsker setter spørsmålstegn ved alt. Skriv ned spørsmålet du lurer på, og som du vil ha svar på. Det å stille gode spørsmål er helt avgjørende for det videre forskningsarbeidet. Bruk derfor litt tid på dette punktet. Velg gjerne spørsmål hvor svar kan finnes på hjemstedet.

2. Hvorfor er det slik?

Nå skal du prøve å svare på spørsmålet ditt: Hva kan årsaken være? Kan det være fordi...? Dette blir kalt å sette opp en hypotese eller et forslag til forklaring. Hypotesen vil danne utgangspunkt for det videre arbeidet. Ofte kan man tenke seg flere mulige forklaringer (hypoteser).

3. Legg en plan for undersøkelsen!

Tiden er kommet for å legge en plan for gjennomføring av selve undersøkelsen. Hensikten er å finne ut hvor riktig(e) hypotesen(e) er, samtidig som du lærer mer om emnet. Du kan godt stille spørsmålene: Hvor kan jeg finne ut noe om dette? Hvordan kan jeg gjøre undersøkelser? Hvem kan jeg spørre? Du kan ta bilder, intervjue noen som vet mye om emnet, søke på Internett, besøke et museum, dra på ekskursjon eller gjøre egne forsøk og observasjoner (å observere betyr å følge med og legge merke til).

Bruk nysgjerrigper.no

4. Ut for å hente opplysninger!

Du skal samle opplysninger som har å gjøre med hypotesen din – både de som kan tyde på at hypotesen er riktig, og de som kan tyde på det motsatte! Du observerer, teller og måler, ringer, leser, skriver, spør og graver. Kanskje får du nye ideer til hvordan du kan finne ut mer, eller til nye hypoteser; du arbeider som en forsker!

Bruk nysgjerrigper.no

5. Dette har jeg funnet ut!

Etter undersøkelsen må du oppsummere det du har funnet ut og se om hypotesen du har satt opp under punkt 2 stemmer.

Er det derimot slik at du ikke kommer noen vei, at alle forslagene til forklaring virker like dårlige, må du gå tilbake til punkt 2. Forsøk å sette opp nye hypoteser og gjennomfør nye undersøkelser. Resultatene du kommer fram til kan føre til nye spørsmål som bringer deg nærmere svaret du jakter på. Klarer du å vise at en eller flere av hypotesene ikke stemmer, er dette et vel så viktig resultat som å bekrefte hypoteser. Forskning vil alltid føre deg fremover på et vis!

6. Fortell til andre!

Når undersøkelsen er gjennomført, er tiden kommet for å fortelle andre hva du har funnet ut og hvordan du har arbeidet. Skriv, tegn, eller bruk andre måter å presentere arbeidet. Et slikt arbeid kan gjerne presenteres ved å lage en brosjyre, skrive et avisinnlegg, eller kanskje som et forslag til kommunestyret. Forskere må legge fram opplysninger som viser hvorfor de har kommet fram til svaret sitt, de må dokumentere sine resultater.

Send gjerne inn prosjektrapporten sammen med dokumentasjon til konkurransen Årets Nysgjerrigper. Husk fristen 1. mai.

Generelt om prosjektarbeid i grunnskolen:

Prosjektarbeid er en arbeidsform der elevene arbeider ut fra en konkret problemstilling som gjennom flere etapper skal føre fram til løsning eller håndfast produkt. Prosessen er viktig, og den skal gjerne føre klassen ut av klasserommet både under gjennomføringen av prosjektet og når resultatene presenteres.

Prosjektarbeid krever ofte tverrfaglig innsats. Konkrete problemstillinger sprunget ut fra virkeligheten rundt oss vil normalt ikke føye seg innenfor et avgrenset fagfelt. Flere av eksemplene vi presenterer, viser hvordan den faglige spennvidden ofte er stor, selv i et prosjekt med enkel problemstilling.

Problemstillingen og arbeidsprosessen defineres i høy grad av elevene selv i et prosjektarbeid. Et prosjektarbeid vil derfor få klassens eller elevgruppens personlige preg i mye større grad enn i et temaarbeid.

Prosjektarbeid er blitt en sentral arbeidsform i skolen. Arbeidsformen skal bygge oppunder økt egenaktivitet, skaperevne og refleksjon hos eleven. Eleven skal bli samfunnsengasjert og ansvarsbevisst, ta initiativ og innta en kritisk holdning til verden omkring. Vi vet også at både voksne og barn tar lettere til seg den kunnskapen de selv har vært med på å innhente.

I arbeidslivet er organisering i prosjekter blitt vanlig. Det har sammenheng med teknologiens utvikling. Flere tradisjonelle arbeidsoppgaver blir automatisert hvert år mens kravene til fleksibilitet, nytenkning og flerfaglighet øker i et stadig skiftende arbeidsliv.

I det vitenskapelige prosjektarbeidet stiller vi et spørsmål som vi arbeider med på en vitenskapelig måte – til forskjell fra kunstnerisk eller samfunnsorientert prosjektarbeid.

Ta kontakt med en av Nysgjerrigpers ressurslærere for inspirasjon og gode råd!

Bestill eller last ned Nysgjerrigpers arbeidsmetode

• Nysgjerrigper har laget et veiledningshefte som du kan bestille gratis fra Norges forskningsråd.
• Du kan også laste ned veiledningsheftet Nysgjerrigpermetoden i pdf-format.

Tilbake til Lærerrommets forside.