Nå kan vi snakke med dyrene

Det er nok mange som har hatt den samme drømmen som meg. Forskere som har gransket dyrenes språk, har funnet ut at dyr snakker sammen ved hjelp av både lyder, bevegelser, berøring og lukter, men de har ikke noe språk som består av ord og begreper, slik vi har. Mange forskere mener at dyr rett og slett ikke har hjerne til å kunne bruke et sinnrikt språk eller forstå symboler.

Dataspråk

Men nå ser det ut til at disse skeptikerne må bite i det sure eplet. Forskere ved Georgia-Universitetet i Atlanta har nemlig lært opp to dvergsjimpanser – Kanzi og Panbanisha – til å snakke ved hjelp av en datamaskin. Tidligere har man lært både sjimpanser og gorillaer å “snakke” ved hjelp av tegnspråk, men “samtalen” har vanligvis dreid seg om svært enkle ting. Skeptikerne hevder at disse apene bare hermer etter forskerne – selv om forskerne er overbevist om at apene både forstår hva som blir sagt og kan gjøre seg forstått selv.

Forskerne i Atlanta begynte å arbeide med Kanzi og Panbanisha allerede da de var rundt et halvt år gamle. De snakket med dem på engelsk samtidig som de trykte på symboler på et datatastatur. Sjimpansene lærte å forbinde ordlyden med bilder, og etter hvert forstå betydningen av ordene. De har også lært å forstå setninger og sette sammen setninger selv.

Sladderhank

Panbanisha forstår mer enn 3000 ord, og når hun trykker på symbolene, snakker datamaskinen for henne ved hjelp av en stemmesimulator. Når Panbanisha er sulten, sier hun “Vær så snill å kjøpe en hamburger”. Får hun varm drikke som hun liker, sier hun “God kaffe”. En morgen da en av forskerne kom på arbeid, trykket Panbanisha på symbolene for to andre sjimpanser i gruppa – Austin og Sherman – og ordet “slåss”. Hun sladret rett og slett om at disse to hadde slåss i løpet av natta.

Da språkforskeren Talbot J. Taylor besøkte sjimpansene, ble Kanzi spurt: “Kan du få hunden til å bite slangen?” Kanzi tok lekehunden og satte munnen dens bort til lekeslangen. Dette viser at Kanzi ikke bare forstår betydningen av både “hund”, “bite” og “slange”, men også at det er hunden som skal bite slangen og ikke omvendt. Taylor forteller at Kanzi forstår engelske setninger på lik linje med en treåring.

Språk til kommunikasjon

Det er dessuten tydelig at apene snakker sammen seg imellom. Selv om de ikke har ord som tilsvarer alle ordene i språket vårt, har de mange lyder og kan utveksle kompleks informasjon. En av forskerne, Mary, var ute i hagen sammen med Panbanisha. Hun syntes hun hørte et ekorn, og sa: “Der er et ekorn”, samtidig som hun trykte på tastaturet. “Hund,” svarte Panbanisha, og ganske riktig – snart løp tre hunder forbi i retning huset hvor Kanzi var. “Kan Kanzi se hundene?” spurte Mary, og Panbanisha trykte på symbolet for et spesielt sted i hagen. Panbanisha visste hvor de var, uten å se dem selv. Da Mary gikk dit senere, var det fullt av ferske hundespor på stedet. Dette er et eksempel på hva slags informasjon apene selv utveksler – “Det er et farlig dyr i nærheten. Det er en hund, og den kommer mot deg.”

Taylor sier at sjimpansene tydeligvis bruker språk på en oppfinnsom måte for å kommunisere – både seg imellom og med menneskene. Forskerne som arbeider med Panbanisha og Kanzi mener at vi nå må revurdere oppfatningen om at bare mennesker har språk. Hvem vet – kanskje det en dag blir mulig for oss virkelig å snakke med dyrene – i hvert fall noen av dem – slik doktor Dyregod gjorde?

TILLEGGSINFORMASJON:

Våre nærmeste slektninger

Menneskeapene er våre nærmeste slektninger blant dyrene, og blant dem står sjimpansene oss aller nærmest. Vi har 98,4 prosent av arvestoffet vårt felles, det er ikke mer enn om lag 10 millioner år siden vi hadde felles forfedre. Sjimpansene er lik oss på mange måter – de lever i familiegrupper, de samarbeider om blant annet leting etter mat og barnepass, og de tilvirker og bruker redskaper. Jo mer vi lærer om dem gjennom forskning, desto mer finner vi ut at vi har til felles. Det ville nesten være rart om vi ikke skulle kunne kommunisere med hverandre til en viss grad, og oppleve at vi har mange ting til felles når det gjelder “språk”.

Publisert i Nysgjerrigper 6, 1999