Minilab-er

Drivhuseffekten

At drivhusgasser gjør Jorda varmere, vet de fleste. Men hvordan? Drivhusgassene stenger for varmestrålingen, sånn at det går mindre varmestråling ut fra Jorda enn det kommer inn fra Sola. Men hvorfor blir ikke Jorda da bare varmere og varmere? Strålingen inn fra Sola og strålingen ut fra Jorda er som et stort varme-regnskap, og i denne flash-filmen kan du selv prøve å regulere mengden av drivhusgasser og se hva som skjer.

Klikk her for å starte "Drivhuseffekten"!

Blink og brak

Hvorfor buldrer torden? Og hvor langt unna var egentlig det skumle lynet? Det er ikke bare på landeveien at 1001-1002-1003-regelen kan komme til nytte. Forskning.no har laget et brakende godt lynkurs i torden eller "Tor-dønn", som de gamle norrønafolk ville sagt. For hva er vel torden annen enn Tor som slår hammeren i fjellet så gnistene spruter. Eller - hva er egentlig et lyn? Og hvorfor ruller tordenen i lange tider selv ute på sjøen, der det ikke er noen åser og fjell til å kaste ekko?

Klikk her for å starte "Blink og brak"!

Hett & Tett

Hvorfor er noen grunnstoffer glade i hverandre, mens andre har nok med seg selv? Het dampende kjærlighet mellom hydrogen og oksygen eller dvaske nei-nei fra Helium - du kan prøve ut grunnstoffene i vår kjemi-lab på nettet uten å risikere svidde øyenbryn eller sårede følelser.

Du kan også bygge grunnstoff med vår spesialkonstruerte Pro-Toon proton-dispenser, eller se hvordan små ivrige elektroner gjør det store valget: Skall - skall ikke? Og hvor bredt hadde Dimitrij Mendelejev smilt hvis han hadde levd i dag og fått vite at han er verdensberømt for kartlegging av grunnstoffene?

Klikk her for å starte "Hett & Tett"!

Kromo-zoom

I denne multimediaproduksjonen zoomer vi inn i cellene til Arve og finner kromosomer. Hvordan deler cellene seg? Hvordan kan gutten Arve få barn når han blir en voksen mann? I Kromozoom får du forklart forskjellen på vanlig celledeling og celledeling som lager kjønns-celler, og du får se en kjønnscelle med hale - som kan svømme fort!

Til slutt kan du prøve deg på en kromo-quiz, og får du mange nok poeng får du plass på lista over de beste og siste! Klikk på bildet - eller lenken nedenfor - for å starte!

Klikk her for å starte "Kromo-zoom"!

I lange baner

I denne jule-spesialen får du vite mer om planetbaner, årstider og en liten nisse. Hvorfor er det ingen årstider på noen planeter, og ekstreme årstider på andre, der dag og natt varer et halvt år? Hvordan kan banen til jorda rundt sola påvirke årstidene? Hvorfor vandrer polarsirkelen sakte men sikkert nordover over Saltfjellet?

Og når du er ferdig med å se og høre, kan du prøve deg i en quiz med highscore på nettet! Klikk på bildet for å starte presentasjonen!

Klikk her for å starte "I lange baner"!

Sprut og spenning

Denne stakkars katta får hundre millioner volt i halestussen, men hva betyr egentlig "volt"? I "Sprut og spenning" får du søle med vann og teste ut en strømkrets for å lære forskjell på strøm, spenning og motstand. Klikk på bildet!

Klikk her for å starte "Sprut og spenning"!

Atomo-tomi - vi deler det som ikke kan deles

Atom betyr udelelig, men vi gjør som partikkelfysikerne og deler det udelelige for å finne ut hvordan et atom ser ut inni. Du får gjenta Ernest Rutherfords skyte-eksperiment fra 1911. Du får flytte omkring på elektroner, nøytroner og protoner og får se hva resultatet blir. Og til slutt får du prøve kunnskapene i en quiz som gir deg plass i en liste for de siste og beste hvis du har svart bra nok.

Klikk her for å starte "Atomo-tomi"!

Nanoskopet

Tenk om du kunne bygge maskiner med atomer som legoklosser! Da kunne du lage ørsmå roboter som kunne svømme inn i syke celler og reparere dem. Skummelt eller supert? Begge deler! Nanoboter er framtidsmusikk, men allerede i 1997 laget forskerne en gitar som bare kan sees i elektronmikroskop – og den speller! Andre forskere strever med å framstille framtidas superstoff – nanotuber. Hundre ganger sterkere og fire ganger lettere enn stål – et materiale for framtidas romskip og datamaskiner. Dette er nanoteknologi – kunsten å bygge med atomer!

Nanoskopet er et framtidslaboratorium der du selv kan teste ut nanoteknologien. Hvis du ikke har bredbånd, må du ha litt tålmodighet før spillet starter, for her er det mye godsaker: Spill, filmer, quiz og fakta. Prøv å bygge nanotuber, eller styr den lille nano-roboten som skal sette sammen atomer til bokstaver! Du samler hele tida poeng og kan konkurrere om en plass på æreslista. Lykke til!

Klikk her for å starte NanoSkopet!

Nanoskopet krever ganske mye av datamaskina di, så derfor ligger det enklere og mindre utdrag av spillet nedenfor som er lettere og raskere å laste ned fra nettet. Har du en litt eldre maskin, så prøv disse isteden!

Atomer i arbeid - en flash-film om å lage nye materialer med atomer som byggeklosser.

Multimedia på Nysgjerrigper.no

Multimedia på nysgjerrigper.no er en mini-lab på nettet, der du kan gjøre enkle eksperimenter, og der en vennlig stemme forteller deg det du har lyst til å vite mens du ser små filmer. Og var det noe du ikke skjønte, kan du spole framover og bakover og gjenta så mange ganger du vil.

Teknisk informasjon

Du som har langsom datamaskin med lite hukommelse (RAM), kan oppleve at presentasjonene hakker. For å hjelpe på dette, kan du forsøke å lukke alle andre programmer og vinduer, også den vanlige nettsiden til nysgjerrigper.no.

Kontrollpanelet i Forskning.no multimedia
Lydsporet er laget med 48 kilobit i sekundet. Lyden overføres etterhvert som du spiller den, og det vil si at du må ha ISDN eller bedre forbindelse for å få lydsporet til å spille jevnt. 56k modem skulle i prinsippet også klare lydstrømmen, men unngå å laste ned noe annet fra nettet mens du spiller av multimedia-presentasjonen, for da vil du få "trafikk-kork" på nettlinja. Bredbåndsbrukere skulle ikke ha noen problemer.

Hvis en gammel datamaskin får animasjonene til å gå langsomt, kan det hende at de kommer på etterskudd i forhold til lydsporet. Da vil programmet tvinge dem til å hoppe framover for å ta igjen lyden. Noen av disse hoppene kan se stygge ut, men jeg har valgt denne løsningen framfor å få et stadig større avvik.

Utskriftsvennlig versjon Tips en venn om denne artikkelen