Meteorittplask i Barentshavet!

Det var en meteoritt fra verdensrommet som bestod av glødende metall og mineraler. Akkurat som en stor stein som kastes ned i en liten vannpytt, traff meteoritten havet med et kjempeplask! Bølgene var kjempehøye og spredte seg helt fra Canada til Sibir. Der meteoritten slo ned, forsvant alt vannet, idet den glødende meteoritten laget en flere kilometer stor grop i havbunnen.

Hammeren Mjølnir
		Mjølnirkrateret er oppkalt etter Tors hammer, Mjølnir (eller Mjølner som den også kalles). Men hvem er Tor? Jo, menneskene som levde i Norge før 1100-tallet, trodde han var sønn av Odin. Odin er høvding over alle guder. Tor kalles også Torden-guden. Når han er ute og reiser med kjerre trukket av bukker, ruller tordenen over himmelen – det trodde i alle fall vikingene! Tor er sterk og hissig, og hammeren hans, Mjølnir, er det farligste våpenet i himmel og på jord. Den treffer alt Tor sikter på og vender bestandig tilbake til hånden hans. Kanskje syntes forskerne, som oppdager Mjølnirkrateret, at det så ut som om Tor hadde vært der og slått hammeren sin godt ned i havbunnen?

Der meteoritten traff havbunnen, ble temperaturen mange tusen grader! Meteoritten smeltet og fordampet i sammenstøtet, og kokende vann, slam, leire og dampen av den smeltete meteoritten ble slynget høyt opp i været! Dyrene i området døde. Støv og partikler ble virvlet opp og laget skyer som stengte for sollyset. Så ble alt mørkt og kaldt.

Hvor kom denne meteoritten fra? Forskerne tror at den 1,5 km brede ildkulen kom fra noe vi kaller ”asteroidebeltet”. Dette beltet ligger mellom Jupiter og Mars og består av mange ”asteroider”, som egentlig er ørsmå planeter eller deler av stein eller metall som kretser rundt Sola. Når disse asteroidene kommer inn i jordatmosfæren, det vil si luftlaget som ligger rundt Jorda, danner de lysende kuler og kalles meteorer. Og hvis de ikke brenner opp i atmosfæren, men er store nok til å nå helt ned til jorden, faller de ned som meteoritter.

Den meteoritten som slo ned i Barentshavet, laget et stort krater på hele 40 km i diameter. Og da havvannet fosset tilbake, akkurat som vannet i pytten faller ned igjen etter at steinen har landet, ble Mjølnirkrateret (som vi kaller det) langsomt dekket av lag med sand og slam. Disse lagene har bevart krateret helt fram til i dag. Det er nettopp det forskerne synes er så spennende med det!

Meteoritt utryddet dinosaurene
		For 65 millioner år siden, kom en kjempemeteoritt susende ned fra himmelen og slo ned i Mexico-bukta. Denne meteoritten var 10 km i diameter og Chicxulub-krateret, som vi kaller det i dag, er over 180 km stort! Det er like langt som fra Oslo til Lillehammer. I dag tror forskerne at alle dyr som veide mer enn 25 kilo døde. Det vil si at det var da dinosaurene ble utryddet.

Geologer, det vil si forskere som studerer det som foregår på og inne i Jorda, kan i dag se hvordan livet var i Barentshavet for 150 millioner år siden. Når de finner fossiler, kan de se hva slags dyr eller planter som levde den gangen. Fossiler er rester etter dyr og planter som kan ha blitt til stein. Geologene studerer krateret og finner forskjellige mønstre i steinen. Siden de vet at slike mønstrer bare dannes ved kjempesmell og høye temperaturer – vet geologene at her har det vært et skikkelig sammenstøt. De studerer steinenes sammensetning og finner stoffer som nesten bare finnes i partikler i verdensrommet! Da vet de at her har noe fra verdensrommet falt ned fra himmelen, laget et kjempesmell, og det har vært veldig varmt!

Men nå spør du kanskje: Hvordan fant forskerne Mjølnirkrateret når det ligger under havet? Jo, det ble oppdaget ved en tilfeldighet. Det var flere oljeselskap som lette etter olje og gass på havbunnen og de brukte ”seismiske målinger”. Det vil si at de sender ned lydbølger. Når lydbølgene treffer noe på havbunnen, tegner det et slags bilde på en dataskjerm. Det var sånn de oppdaget det 40 km store hullet i havbunnen!

Publisert i Nysgjerrigper 1, 2001