Mennesket - apen som kom fra vannet?

For 40 år siden var det en modig havforsker som foreslo at våre forfedre i stedet hadde levd i vannet. Alister Hardy ble ledd ut – men nå blir det kanskje likevel Hardy som ler sist...

Fra ape til menneske

Helt siden forskerne fant ut at vi mennesker og apene har de samme forfedrene, har de vært opptatt av hvordan apemennesket utviklet seg til å bli menneske. Det er ikke så rart at vi synes det er ekstra spennende å finne ut hvordan vi selv utviklet oss.

Mennesket er et ganske spesielt dyr. Vi går oppreist på to bein, vi har hender som kan bruke redskaper og vi har stor hjerne. Forskerne er enige om at våre forfedre en gang levde i trærne og var apeliknende skapninger. Mye av det som er spesielt ved deg og meg, stammer fra denne tida. For eksempel det at øynene dine vender forover, slik at du har et godt dybdesyn. Det var nok spesielt nyttig for forfedrene våre da de en gang hoppet fra grein til grein.

De fleste forskere har ment at etter denne perioden i trærne, flyttet forfedrene våre ned på bakken og ut på de åpne slettene, og at det var her vi utviklet oss til å likne på de menneskene vi er i dag. Man tenkte seg at forfedrene våre begynte å stå på to bein for å se bedre utover gresslettene og for å kunne ha hendene frie til å plukke frø og andre spiselige ting.

Den ekstra store hjernen vår utviklet seg fordi vi måtte være smarte når vi skulle skaffe oss mat og beskytte oss mot rovdyr ute på slettene. Det var i grunnen ingen som tvilte på denne teorien, så da Alister Hardy kom med sitt forslag, ble han altså ledd ut.

Svømmeføtter

Hardy holdt fast ved at det var for mange ting som ikke kunne stemme med et liv på savannen. Hvis mennesket en gang hadde levd mye av livet sitt i vannet, var det derimot mange av disse underlige egenskapene som kunne forklares. Mennesker er for eksempel flinkere til å svømme enn nesten alle andre pattedyr som lever på land. Om du selv eller noen du kjenner har gått på baby-svømming som bitte liten, så vet du at spedbarn både kan flyte og svømme.

Menneskebarn blir født med et fettlag under huden som gjør at de flyter lettere. Et slikt fettlag er typisk for vannlevende dyr, som hvaler, seler og flodhester. Og i motsetning til andre aper, mangler vi hår på kroppen – et annet trekk som er typisk for vannlevende dyr.

Det eneste landlevende pattedyret som kan holde pusten

Det var ikke mange som ville høre på Alister Hardys teori om mennesket som en gang hadde levd i vannet. Men en husmor som het Elaine Morgan, fattet interesse for ideen, og skrev flere bøker om emnet.

Elaine fant fram til flere egenskaper hos oss mennesker som passer med en fortid i vannet, for eksempel at vi er det eneste landlevende pattedyret som kan holde pusten. Det er noe ellers bare dykkende pattedyr som hvaler og seler klarer å gjøre. Men Elaine ble ikke tatt på alvor.