Menneske, brød og flue

Arvestoff og genkart

Kartleggingen av hele menneskets arvestoff er det største forskningsprosjektet som har vært i verden noen gang.

Kartleggingen gikk sakte i begynnelsen. Men etter hvert som forskerne lærte seg mer om hvordan de kunne bruke datamaskiner for å tegne genkartet, gikk arbeidet fortere og fortere.

Nå er det også et par andre levende organismer som har fått ferdige kart over alle genene sine. En av dem er gjærsoppen som får brødet du spiser til å heve seg, og som dere kanskje har liggende en pakke av i kjøleskapet. Nok en organisme som vi kjenner alle genene til, er den lille bananfluen (se bildet).

Her i Norge er det forskere som kan tenke seg å gå i gang med å tegne opp genkartet til den norske laksen. Den er kjempeviktig for oss her i Norge.

Avansert dataprogram

Erling Seeberg og Torbjørn Rognes er forskere ved Universitetet i Oslo. De har lagd et dataprogram som gjør at det går nesten ti ganger fortere å finne fram i alle gendataene, enn det gjorde før. Søkeprogrammet deres er nå det beste i verden til å gjøre dette.

Det virker nesten på samme måte som de superraske søkeprogrammene på Internett, som du kanskje har prøvd.

Genkartet som viser oss hele menneskets arvestoff, kan vi blant annet bruke til å behandle sykdommer. På samme måte kan et genkart over laksen gjøre at vi blir enda flinkere til å sørge for at den holder seg i fin form før vi skal spise den. Genkart over dyr, sopp og planter kan også gjøre det lettere for oss å finne ut hvordan organismer er i slekt med hverandre.