Meitemarken - jordas egen lille plog

“Plogen er et av de eldste og kjæreste av menneskets oppfinnelser. Men lenge før denne ble oppfunnet, fantes det en plog som regelmessig pløyet jorden, og som fortsatt gjør det – meitemarken. Det kan settes under tvil om det finnes noen andre dyr som har spilt en så viktig rolle i verdenshistorien, slik som disse spesielle skapningene”. Disse store ordene om den lille skapningen, sa naturforskeren Charles Darwin.

Pleier jorda

Tenk deg en fotballbane. I denne jorda finnes det mer enn en million meitemarker. Fra jordoverflaten ploger markene med seg blader og annet materiale ned i og gjennom jorda. Slik får de forråtnelsen i jorda til å gå raskere. Meitemarken kan bringe med seg førti ganger sin egen vekt av mineraler og moldjord opp til jordoverflaten. Når meitemarken slynger seg gjennom jorda, løser den opp, blander sammen og pleier jorda. Tunnelene som meitemarken legger etter seg lar luft og vann komme til. På denne måten hjelper de planter og dyr i jorda til å puste og drikke.

Fiskeredskap

Meitemarken lever av blader, gress og døde dyr. Den blir selv offer for fugler, moldvarp og andre dyr. Når meitemarken dør, blir den spist av andre nedbrytere som også sørger for at døde ting råtner og blir til jord igjen. Restene etter meitemarkene blir på denne måten ført tilbake til jorda.

Her i Norge er det lett å tenke på meitemarken som fiskeredskap. I andre deler av verden er den en delikatesse som folk spiser. Det fins mange forskjellige arter meitemark, men alle tilhører to familier. De meitemarkene som holder til nord for ekvator tilhører én familie; de sør for ekvator en annen. Den aller største arten finnes i Australia, og kan bli over tre meter lang og nesten tre centimeter tykk!

Mange muskler

Du har kanskje sett fugl som leter etter mark? Da har du sett at fuglen har problemer med å dra den opp fra jorda. Det er fordi marken kan trekke seg sammen. Den kjemper aktivt mot å bli mat for sultne fugler. Meitemarken er lagd av ringer, eller mange korte ledd. Leddene slynger seg rundt hele kroppen til marken. Under huden er det et kraftig lag med muskler som gjør dyret veldig bevegelig. På hvert ledd er det åtte korte, stive børster som hjelper til ved bevegelsene. Disse musklene gjør det mulig for marken å strekke seg, trekke seg sammen, bevege seg, og snu seg i jorden.

Lyssky

Ser du nøye etter, kan du se forskjell på meitemarkens forpart og bakpart. Den tynne, litt spisse enden er forparten til meitemarken, som blir tykkere for å kunne presse jordklumper fra hverandre. Meitemarken har munn, men ikke tenner. Alt den spiser dyttes gjennom fordøyelseskanalen. Her fordøyes maten, og blir behandlet av muskler, små steiner, fordøyelsessafter og bakterier.

Meitemarken har heller ikke øyne, men beveger seg bort fra lyset, spesielt hvis den har fått lys på forparten sin. Ved å unngå dagslys, beskytter meitemarken seg mot rovdyr og fra å tørke ut i solen. Kun om natten kommer den frivillig opp fra jorda. Da er det for å samle mat og næring.

Badeløve?

Etter et skikkelig regnskyll kan vi se meitemarker rundt omkring i sølepyttene. Dette er ikke fordi marken liker å bade, men fordi regnvannet har trengt ned i jorden. Dette vannet har lite oksygen, så hvis meitemarken ikke kommer opp kveles den. Meitemarken puster gjennom huden; det er slik den tar opp oksygen i blodårene. Og bade kan den gjerne gjøre lenge, så lenge det finnes luft i vannet.

Publisert i Nysgjerrigper 2, 1997