Med øye for detaljer

Menneskene trengte også kart for å tegne inn grenser mellom eiendommer. Når Nilen i Egypt flommet over, forsvant nemlig eiendomsmerkene. De store oppdagelsesreisene, da vi oppdaget fjerne land og kontinenter, gjorde sitt for utviklingen av kart. Og etter de store oppdagerne fulgte handelsmennene. Handelsmennene trengte kart for å finne igjen handelssentrene i den “nye” verdenen.

5000 år gammelt kart

Det eldste kartet som er funnet er 5000 år gammelt. Kartet viser deler av det nordlige Mesopotamia, som ligger i Irak. For få år siden bombet amerikanske og engelske jagerfly de samme områdene med hjelp av hypermoderne kart. Slike kart er veldig nøyaktige og fulle av detaljer. Kartene er laget ved hjelp av fly- og satellittfoto og tegnet med avansert utstyr.

Kart i krig

Kartet har hatt størst betydning nettopp i krigføring. Under andre verdenskrig samlet de militære lederne seg foran store kart. De brukte knappenåler med ulike farger for å markere de forskjellige frontene. Du kan tenke på dette hvis du skal spille strategispill. Da er kartet en viktig del av spillet.

Flaggstang som målingspunkt

For mer enn 200 år siden ble “Norges Grændsers Opmaaling” opprettet. Også det hadde med krig å gjøre. Aller først ble grenseområdene sørøst i Norge kartlagt. Fra Svinesund til Kongsvinger lagde man kart på grunn av trussel om krig fra Sverige. Flaggstangen på Kongsvinger festning var et sentralt punkt i oppmålingen. Senere ble Oslo Observatoriet et fast punkt for all oppmåling av kart i Norge. Dette punktet kalles fundamentalpunktet.

Den første kartboken

På samme tid som militæret kartla landet vårt, startet vi å lage en kartserie over amtene (fylkene) i Norge. Hvert kartblad ble risset inn i kobber og deretter trykt på papir. Kartboken var et kunstverk i seg selv, og den vakte oppsikt ute i verden. Men det tok tid å lage den. Det tok faktisk 90 år fra karttegnerne begynte å tegne Østfold til de skulle begynne å tegne kartet over Nord-Trøndelag fylke! Da var kartet over Østfold blitt umoderne, for landskapet forandrer seg hele tiden: Mange nye hus og veier var bygd på 90 år. Selv om kartfolkene var aldri så flinke, klarte de ikke å være helt på høyde med utviklingen.

Skarpe blikk

Kartografer kalte man dem som arbeidet med å tegne kart. I riktig gamle dager stod kartografene ute og tegnet kart i all slags vær. Helst oppe på en høyde med god sikt, slik at de kunne se lengst mulig. Avstandene anslo de med målebord og siktekikkert. Denne metoden stilte store krav til målerens blikk og kunnskap om terrenget.

Da kartet fikk vinger

For hundre år siden begynte vi å lage kart ved hjelp av fotografier. Denne teknikken ble kalt fotogrammetri. Teknikken gjorde det mulig "å ta med seg terrenget" inn på kontoret. Karttegnerne brukte enkle fotografier som var tatt fra bakken, men de måtte også gjøre målinger ute i landskapet. I 1932 ble flybilder tatt i bruk av dem som lagde kart. Det var et stort framskritt og gjorde at mesteparten av kartarbeidet kunne foregå inne ved tegnebordet.

Moderne kart

På slutten av 1970-årene fikk vi et moderne tegneinstrument som hadde en datamaskin koblet til seg. Datamaskinen beregner forbindelsen mellom bilder, modell og kart. Et slik datakart kan vises på en skjerm eller tegnes ut på vanlig papir med en tegnemaskin eller en “plotter” som er koplet til datamaskinen. Datakartene er enkle å forandre, og det er lett å tilføre ny informasjon til kartene.

Satellittkart

I dag bruker vi gjerne satellitter som fotograferer alle deler av Jorda fra verdensrommet. Satellittene er spesielt gode å ha for å ta bilder av områder der det er vanskelig å komme til. Områdene rundt Sydpolen og Nordpolen er slike områder. For land som mangler oversiktskart, kan satellittfotografering være en rask og enkel måte å lage et kart.

TILLEGGSINFORMASJON:

Hva forteller fargene på kartet?

Et kart har ofte farger. På noen kart blir det brukt farger som minner om dem vi finner ute i naturen. Skogen er grønn og åkeren gul som modent korn. En fin regel for alle kart med farger er at “alt som er blått, er vått”. Jo dypere vannet blir, jo mørkere blir blåfargen. På samme måte blir brunt brukt for å vise høydeforhold. Lys brunt på de laveste områdene, mørkere etter hvert som høyden øker. De høyeste fjelltoppene er mørkebrune.

... og høydekurvene?

På mange kart er det tegnet inn høydekurver. Sett ovenfra kan de minne om speilegg! Følger du en og samme høydekurve på kartet, vil du hele tiden være like høyt over havet. Tallet på kurven forteller deg hvor høyt over havet du befinner deg. Når disse kurvene ligger tett, er terrenget bratt. Jo flere kurver det er på kartet, jo brattere er terrenget. Der to eller flere kurver går sammen er det et stup. Pass deg!

Målestokk

Kart fins i forskjellig målestokk. Når det står at målestokken på et kart er 1: 4000, betyr det at én centimeter på kartet er 4000 cm eller 40 meter ute i terrenget. Dette er en stor målestokk, og omrisset av hus og veier blir framstilt omtrent helt riktig. Når vi lager det samme kartet i mindre målestokk, er mye forenklet. I målestokken 1: 1 000 000 er én centimeter på kartet én mil eller 10 000 meter ute i marka.

Publisert i Nysgjerrigper 5, 1999