Med kompass på havets bunn
11. des 2003 00:00
Foreldrene til en hornet languster trenger ikke å bekymre seg når de slipper barna ut på egen hånd. Helt fra den er født, har hummeren en utpreget god stedsans. Amerikanske forskere har studert denne hummerarten, som lever i Det karibiske hav. De har funnet ut at hornet languster har et slags innebygd navigasjonssystem. Selv om hummeren vandrer 200 kilometer hjemmefra, finner den alltid veien hjem.
Bind for øynene
I eksperimentene sine satte forskerne deksler av gummi foran øynene på en mengde hummere. Krepsdyrene ble lagt i mørke tanker med lokk på, slik at de ikke skulle kunne følge solas gang over himmelen. Deretter ble dyrene satt i runde akvarier i avstander mellom 12 og 37 kilometer fra stedet der de først ble fanget.
Men hummerne lot seg ikke lure: Uansett om de var flyttet nord eller sør for hjemstedet etter at de ble fanget, krøp og kravlet alle sammen langs veggen i retning av hjemstedet. Bare når forskerne plasserte en sterk magnet under akvariet, endret hummerne oppfatning av hva som var riktig retning. De fulgte fremdeles ”rett vei”, men i forhold til det nye magnetfeltet.
Innebygd kompass
Eksperimentene får forskerne til å tro at langusterne har et slags innebygd kompass. Kompasset gjør dem i stand til å orientere seg i forhold til Nordpolen og magnetfelter i jorda.
Forskere har i nesten hundre år hatt teorier om hvordan enkelte dyr kan finne hjem til området der de ble født. Fugler, frosker og bier er blant dyr som navigerer etter magnetiske forhold i naturen. Hvorfor det er slik, har forskerne ennå ikke et klart svar på.
|
Noen fakta om hummer |
||||
 |
|
Visste du at.. -det første leveåret skifter hummeren skall nesten 15 ganger? -hummeren kan svømme langs havbunnen ved hjelp av kraftige slag med halen sin? -hummeren er kannibal, og spiser medlemmer av sin egen familie? -verdens nordligste hummerbestand holder til i Tysfjord i Nordland? |
|
|
Fakta om en panserkledd kannibal
På havbunnen er hummeren ikledd en mørk, ofte blåsvart panserdrakt. Den gjemmer seg i huler og steinrøyser. Skjulestedet oppfatter den som sitt eget hjem, og kommer det ubudne gjester, ryker huleboeren gjerne i klørne på disse. Den kraftige knusekloen bruker den ellers til å slå i stykker snegler og muslinger. De lange antennene på hodet bruker hummeren til å føle seg fram med, mens de minste antennene fungerer som ”nese”. De små hårene på beina bruker den til å smake med.
Hummeren er et krepsdyr. Krepsdyrene er leddyr, som har ”regjert” blant dyrene på havbunnen i flere hundre millioner år.
Publisert i Nysgjerrigper nr 2/03
Sist endret: 11.12.2003