Med hud og hår på kjemilab-en

Forskerfabrikkens barn har inntatt laboratoriet til Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo. 40 barn er kledd i hvite frakker, klare for avanserte kjemieksperimenter. Denne gangen skal de lage hudkrem og teste hvor mye klor det er i vann fra et svømmebasseng.

Rik på hudkrem?

For å lage hudkrem trenger man en god og nøyaktig oppskrift. Ingrediensene må veies opp og kokes under nøyaktig måling av temperatur. Blandingen består av kokosfett, parafinolje og stearinsyre som skal mikses med de riktige mengdene vann og alkohol. Sandra og Sebastian, begge 10 år, har tatt oppgaven svært alvorlig.

– Jeg visste ikke at det gikk an å lage hudkrem selv, sier Sandra. – Kanskje jeg kan bli rik på dette?

Til slutt skal lukt og farge tilsettes. Her er nok å forsyne seg av: lavendel, fersken, sitronolje, furunål og peppermynte. Og alle regnbuens fargestoffer.

For en lukt!

– Kan jeg bruke alle fargene og luktene? Emil, 11 år, har tømt en halv boks peppermynteolje; kanskje i overkant av hva en mulig hudkrembruker ønsker. – Fy søren som den lukter, kanskje kremen er helseskadelig? utbryter han litt bekymret, før han heller kremen i en liten boks.

På brødskiva

Andre er i det mer lekne hjørnet, som Mippi, 12 år. Med glimt i øyet planlegger han å smøre kremen på brødskiva til noen. Hudkremen hans har fått en mindre tiltalende farge, og blir sannsynligvis ikke like lettomsettelig som de mange rosa variantene rundt bordet – helt klart vårens motefarge innen hudkrem.

Et helt annerledes kjemieksperiment står også på planen denne dagen. Vannprøver fra et svømmebasseng skal analyseres. Er det nok klor i vannet til å drepe bakterier – eller er det for mye?

Kjemiske fakta
		*Alt i naturen er satt sammen av de 118 grunnstoffene som danner det periodiske systemet. Grunnstoffene er egentlig rester av stjerner. Kroppen din er med andre ord satt sammen av døde stjernerester! *Stoffet det finnes mest av i menneskekroppen, er karbon (kull). Jern, gull, sølv og bly er faste grunnstoffer som du kanskje kjenner. Hydrogen er et annet, men det opptrer som gass. Kvikksølv og klor er to veldig giftige gasser. Ununoctium er det siste stoffet, og ble oppdaget av forskere i USA i 1999. *Det periodiske systemet er en oppstilling av grunnstoffene etter stigende atomnummer, det vil si stigende etter antall elektroner i kjernen av atomet.

Emil og Mippi har vært ved Idrettshøgskolen i Oslo og tatt vannprøver fra svømmebassenget.

En forsker må ha noe å sammenlikne med. Guttene har derfor tatt vannprøver på to forskjellige dager. De vil også teste klorinnholdet i Maridalsvannet (som er den viktigste drikkevannskilden i Oslo), og vanlig klorin.

Nøyaktige målinger

For å sjekke klorinnholdet bruker Emil og Mippi spesielle målepinner som gir fargeutslag. Pinnene skal dyppes i vannet i noen få sekunder og sjekkes mot en fargeskala. Lys blåfarge betyr lite klor, mørkere blåfarge mye. Guttene har tolv andre medhjelpere som skal gjøre de samme målingene. Med så mange forskere i aksjon kan guttene både dobbel- og trippelsjekke resultatene.

På forhånd har de skaffet opplysninger om hvor lite klor det må være i svømmebasseng-vann, og hvor mye det maksimalt kan være. Folkehelsa opplyser at det skal være minst 0,4 ppm (milligram klor per liter) for å drepe bakterier, men maks 4,0 for at vi ikke skal bli syke av kloret.

For lite klor

Øyeblikket er kommet for å lese av resultatene. Prøvene viser 0,2 ppm for den ene dagen, og 0,1 for den neste dagen. Med andre ord: Det er mye mindre klor i vannet enn det Folkehelsa råder til.

– Kan vi bli syke av å bade i vann med for lite klor? lurer Emil og Mippi. De får derfor se på vannprøvene i mikroskop. Lever bakterier i vannet?

Mippi ser små svarte prikker, men de beveger seg ikke: Det ser heldigvis ikke ut som bakteriene er i live, selv om klorinnholdet er for lavt. For å finne ut av hvilke bakterier det er, må de undersøke arvestoffet til bakteriene. Det blir det ikke tid til denne gangen.

Men guttene har noe å se fram til: å legge fram resultatene for de ansvarlige ved Idrettshøgskolen.

Publisert i Nysgjerrigper nr 3/03

Utskriftsvennlig versjon Tips en venn om denne artikkelen