Med deg selv som adgangskort

Foto: PhotoDiscHver eneste dag bruker vi forskjellige måter på å fortelle hvem vi er eller identifisere oss. Vi bruker passord for å lese e-post eller kjøpe varer med kort i butikken, og vi identifiserer oss med kort som har bilde av oss selv. Nå er det kommet datateknologi som kjenner deg igjen ved å måle ting ved kroppen din eller måten du oppfører deg på. Teknologien kalles biometri.

Bruker tall

Biometri er fortsatt ikke så vanlig i Norge. Men hos Norsk Regnesentral har forskere kunnskap om teknologien. Line Eikvil heter en av forskerne, og hun arbeider med å lære datamaskiner hvordan ting ser ut. Tall er hennes beste medhjelpere, for en datamaskin er ”blind” og kan ikke se et bilde på samme måte som vi gjør. Hun bruker derfor tall til å beskrive bilder.

Hvilket tall er en A?

Slik lærer Line datamaskinen å gjenkjenne bilder: Hvis maskinen skal lære å kjenne igjen bokstaven A, setter Line opp tall for hvor bred og høy bokstaven er. Slik får hun to tall. Sannsynligvis er det andre bokstaver som er like høye og brede. Line regner derfor ut flere tall som beskriver bokstaven A. Til slutt har hun mange tall som hun legger inn i en database – en slags boks – i datamaskinen. Boksen er full av beskrivelser av hvordan en A kan se ut. Når datamaskinen blir presentert for en A neste gang, klarer den å regne ut at det er en A den ”ser”.

Ansiktsgjenkjenning

På samme måte regner datamaskinen ut hvem et ansikt eller et fingeravtrykk tilhører. Først har maskinen fått bilder av Emil, Mette og Linda, som den har gjort om til tall. Bildene blir til tall for eksempel ved å måle bredde og høyde på lepper og munn, avstand mellom øyne, bredde på pannen osv. Når Mette så kommer til låst dør på jobb, tar et kamera bilde av henne ved inngangsdøren, regner om bildet til tall og sammenlikner med informasjonen den har lagret om henne. Forhåpentligvis ser Mette ut stort sett sånn hun pleier, slik at hun slipper inn.

For slike systemer kan gjøre feil. Er systemet for sikkert, kan det nekte adgang. Eller motsatt – hvis Mette har en tvillingsøster, vil maskinen sannsynligvis også slippe inn tvillingsøsteren. Derfor arbeider forskerne hele tiden med å forbedre slike systemer.

TILLEGGSINFORMASJON:

Fakta om ansiktsgjenkjenning

• Ansiktsgjenkjenning blir blant annet brukt på en stor flyplass i Malaysia. Her blir passasjerene filmet når de sjekker inn. Når du litt senere skal gå inn i flyet blir du filmet på nytt. Et dataprogram sjekker deretter at du er samme person som sjekket inn. Også på grensen mellom USA og Mexico må amerikanere som jobber i Mexico sjekkes med ansiktsgjenkjenning når de skal hjem fra jobb.

• Noe av det første vi lærer er å gjenkjenne et ansikt. Etter 36 timer etterlikner barnet ansiktsuttrykk, og når det er 1-3 måneder klarer det å gjenkjenne ansiktet til mor og far. Ansikter er det vi har lettest for å huske. Vi legger spesielt merke til øynene, håret, munnen og ansiktsformen.

Den sikreste metoden

Den aller sikreste metoden for biometri er gjenkjenning av øyne. Et kamera tar bilde av iris i øyet, og datamaskinen analyserer mønstre i øyet. Ingenting hos mennesket er så enestående som øynene.

Bilder fulle av tall

Visste du at digitale bilder ikke er annet enn tall? Bilder du ser på Internett eller på datamaskinen din, er digitale bilder. Tallene beskriver hvor mye eller lite lys som finnes i et bilde.

Alle bilder satt sammen av små prikker. Noen av disse prikkene er lyse, andre er mørke. Fargen på prikkene gjør dataprogrammer om til tall. Mørke prikker har lave tall, mens lyse tall har høy verdi.

Hvilken kjent person likner du på?

Forskerne ved Norsk Regnesentral har lagd et program som sammenlikner ansikter med ansiktet til flere kjente personer. Har du lyst til å sjekke hvilken berømt person du likner på? Du trenger et digital bilde av deg selv som du først må legge ut på en hjemmeside på Internett. Nettsiden med bildet ditt kobler til du til denne siden: www.nr.no/documents/samba/research_areas/BAMG/Demos/NorMatch.html

Publisert i Nysgjerrigper 1, 2003