Mattegeniet fra India

Foto: PhotoDiscSrinavasa Ramanujan regnes som et av de største matematiske geniene som har levd, og selv om han døde for mer enn 70 år siden, strever matematikere fremdeles med å forstå tankene hans.

Elsket tall

Srinavasa Ramanujan ble født i Kumbakonam, en liten by sør i India, i 1887. Familien hans hadde ikke råd til å gi sønnen en god utdannelse. Men tidlig oppdaget moren at Ramanujan var spesiell. Han var lynkjapp i hoderegning, og elsket kompliserte oppgaver som hadde med tall å gjøre. På skolen viste det seg snart at han var flinkere enn alle lærerne sine. Så opptatt var han av tall, at han ikke brød seg om de andre skolefagene. Derfor strøk Ramanujan i de fleste eksamener som ikke hadde med matte å gjøre.

Dårlige karakterer

Så snart Ramanujan var gammel nok til å bestemme selv, fant han ut at han ville forske på matematikk. Han dro til byen Madras, og forsøkte å få plass som student ved universitetet der. Men det var ikke lett. Ramanujan hadde dårlige karakterer i alle andre fag enn matematikk. Og det hjalp heller ikke at han var inder. Den gangen var det engelskmennene som styrte i India, og mange av dem mente at mørkhudete indere ikke kunne bli gode forskere.

Forsket i England

Men gutten var sikker på at det var matematiker han ville bli, og gav derfor ikke opp. I flere år sendte han brev til matematikere i India og England, og til slutt fikk han napp. En engelsk matematiker fikk se noen av de matematiske beregningene hans, og kom til at gutten var et talent som måtte få lov til å forske. Slik ble Ramanujan invitert til å forske ved det berømte Cambridge-universitetet i England.

Selvlært

Da Ramanujan kom til England, ble matematikerne der forbløffet over evnene hans. De oppdaget at han bare hadde hatt én matematikkbok som ung. Det som ikke sto i denne matematikkboken, hadde Ramanujan selv funnet opp. På denne måten “gjenoppdaget” en indisk skolegutt mange av de største oppdagelsene som ble gjort i forrige århundre av matematikere i Europa!

Lynkjapp

Ramanujan arbeidet så lynkjapt at han ofte hoppet over selve bevisene for sine matematiske oppdagelser. Siden han hadde utdannet seg selv, hadde han jo ikke lært seg matematikkens språk, som er formler og symboler. Når han ble spurt om hvordan han kunne vite at noe var riktig når det manglet et bevis, kunne han svare at det var fordi han visste at det var riktig. Og vi vet nå at det ofte er slik med genier, de har en egen evne til å “se” riktige resultater uten at de kan forklare sikkert hvordan de ser dem.

Ramanujan hadde sin egen oppfatning om hvor hans talent kom fra. Han var hinduist, og mente at det var gudene som ga ham de spesielle evnene. Uansett hvor Ramanujan hentet ideene sine fra, vet vi i alle fall at han svært ofte hadde rett!

Matematikkens Mozart

Ramanujan er blitt sammenlignet med komponisten Wolfgang Amadeus Mozart, som også døde ung. Både Ramanujan og Mozart var ubegripelig dyktige. De kunne begge hente fram de mest fantastiske ideer, lekende lett. Mozart var på jakt etter vakre noter, mens Ramanujan var på jakt etter vakre matematiske formler!

TILLEGGSINFORMASJON:

Primtall

Ramanujan var fascinert av tall, og ikke minst primtallene. Primtall er hele tall som er større eller lik tallet 2, og som bare er delelige på seg selv og tallet 1. Primtall er spennende fordi de er “byggeklossene” i alle andre tall. Alle hele tall som er større enn 2 og som ikke er et primtall, kan lages ved å gange sammen primtall.

Tallet ti får du ved å multiplisere primtallet 2 med primtallet 5. Tallet 12 kan skrives som 2×6, men siden 6 er 2×3 er 12 egentlig bygd opp av primtallene 2×2×3. De første ti primtallene er: 2, 3, 5, 7, 11, 13, 17, 19, 23, 29. Blant tallene mellom 1 og 100 er en firedel primtall, men jo større et tall blir, desto mindre er sjansen for at det er et primtall.

Publisert i Nysgjerrigper 3, 1998