Måneformørkelse starter himmelfesten!

Foto: Arne Danielsen, astronomi.no

Men først er det altså Månen sin tur, og den 4. mai sklir den inn i skyggen fra Jorden, så fra 21.52 er Månen helt formørket.

Ved en måneformørkelse står Solen, Jorda og Månen i nesten rett linje, med Jorda i midten. Jorda får som vi vet, lyset sitt fra Solen, og vil alltid kaste en skygge etter seg. Når fullmånen treffes av denne skyggen, får vi en måneformørkelse.

Rød Måne

Men Månen blir ikke helt borte, for vi vil likevel se at fullmånen lyser svakt med en rødlig eller grå tone. Dette er fordi sollyset brytes i jordatmosfæren, så Månen vil synes litt. Grunnen til at den får en rødlig farge, er at rødt lys med lange bølgelengder har lettest for å trenge gjennom jordas atmosfære.

Stor Måne

I tillegg er Månen spesielt nærme Jorden under formørkelsen, og vil derfor virke uvanlig stor. Siden Månen står lavt under hele formørkelsen, er det viktig å ha fri sikt mot øst og sørøst for å få oppleve dette naturfenomenet. Men fordi Månen står så lavt, blir formørkelsen trolig ekstra imponerende! Husk hvor stor og flott fullmånen virker når den er lav over horisonten.

Historisk Venus-passasje

Etter måneformørkelsen og Venus-okkultasjon 21. mai, ligger alt duket for dst sjeldneste og viktigste himmelfenomenet i vår tid når Venus glir inn foran solen 8. juni. Dette har bare skjedd fem ganger før i historien, sist gang i 1882, men da var ikke Venus-passasjen synlig fra Norge.

Nysgjerrigper inviterer i samarbeid med Norsk Astronomisk Selskap og Astrofysisk institutt til en storslått folkefest i Frognerparken den 8. juni. Her blir også vinneren av Årets Nysgjerrigperpris kåret.

Norsk Astronomisk Selskap og Astrofysisk institutt ved Universitetet i Oslo har samarbeidet om å lage nettsiden astronomi.no. Her finner du mer informasjon om Måneformørkelsen og Venuspassasjen.

Venus- passasjen på Nysgjerrigper.