Lærer'n skal være med i New York maraton!

Foto: Digital VisionSå mange løpegale personer fra hele verden samles nemlig hvert år i New York for å løpe maraton. Prøv å forestille deg hvor stort dette levende “havet” er, som bølger seg gjennom gatene i millionbyen!

En av de gale løperne er nemlig meg, en lærer fra Norge. Før jeg reiser, bestemmer elevene mine seg for å lage en modell av startfeltet. Hvor mange er egentlig 30 000 mennesker? Hvor langt er en maraton? Med andre ord, hele New York maraton trekkes inn i klasserommet. Det blir veldig trangt…

Hva skal vi bruke som løpere? Kanskje 30 000 riskorn? Hva med poteter, eller kanskje tørkede erter? Erter har passe størrelse. De er ikke for små og ikke for store. Erter kommer i esker med 500 g i hver. Hvor mange bokser må vi kjøpe inn? Her må vi til med matematiske beregninger.

Hvor mange erter?

Elevene arbeider i grupper på fire som løser oppgaven på ulike måter. Det første problemet er: Hvor mange erter er det i en boks? En gruppe finner fram brevvekten. 100 erter veier 30 g. Ertene varierer i form, størrelse og vekt, omtrent som maratonløperne gjør det. Hvis vi veier 100 erter, kan vi finne ut hva gjennomsnittsvekten til en ert er.

Løpere "forsvinner" underveis

– Det er sikkert stor forskjell om de blir veid før eller etter de hadde løpt! Er det ikke sånn at du går ned omtrent 2 kg mens du løper en maraton, spør Martin

– Det betyr i såfall at 60 000 kg maratonløpere bare “blir borte”. Eller hvis vi regner at hver løper veier cirka 70 kg, så forsvinner omtrent 850 løpere underveis, sier Mari etter en stund fordypet med blyant og papir.

Etter denne opplysningen må vi til med mer regning. Elevene teller erter. I en eske er det 1666 erter. Hvor mange esker må vi kjøpe?

Plastbeger

En annen gruppe bruker plastbeger og teller hvor mange erter det er i et fullt beger. De finner ut hvor mange beger de kan fylle med erter fra en boks. Vi diskuterer hvor mye feil det ville bli hvis vi teller feil, eller hvis begeret ikke er helt fylt.

– Det er sikkert flere av de 30 000 som er påmeldt, men som likevel ikke møter opp, foreslår Kim.

– Dessuten er nok 30 000 et avrundet tall i forhold til hvor mange som virkelig var påmeldt, tilføyer Anne. Og det er vi andre enige i.

Klar--ferdig---løp!

Så er vi klare til å tømme ertene utover “startområdet”. Startområde og løype er et laken som er delt opp i passe brede strimler. Vi måler opp og regner på hvor bredt det må være for å bli mest mulig realistisk, når vi vet at New York maraton starter på en vei med fire kjørefelt.

– Hvilken målestokk kan vi bruke? Hvor lange må strimlene være for å tilsvare én maraton, altså 42,2 km, spør lærer’n.

Det blir liv og røre når 18 bokser erter ble spredt utover lakenet i klasserommet:

– Hei, pass på at de ikke står oppå hverandre, roper Thomas.

– Det er jammen urettferdig for dem som står bakerst. Jeg lurer på hvor lang tid det går fra startskuddet smeller og til de er ved startstreken, sier Caroline.

– Hvor mye lenger enn en maraton løper de bakerste? Jeg synes de beste skulle stå bakerst. Det ville bli mer rettferdig, foreslår Tom.

– Men da ville jo de første bli løpt ned, innskyter Caroline.

Det blir mange morsomme diskusjoner og mye vi må forsøke å beregne. Klassen regner også ut hvor dyrt det er å være med! Til slutt har vi gjettekonkurranse på slutt-tida og plasseringen lærer’n vil få.

TILLEGGSINFORMASJON:

Matteprøve

I denne reportasjen er det mange ubesvarte spørsmål. Se om du kan besvare en del av dem! Hvordan finner vi gjennomsnittsvekten av 100 erter? Hvor mange løpere “forsvinner” hvis en gjennomsnitts-løper veier 60 kg? Og hvor mange bokser med erter måtte klassen kjøpe for å illustrere 30 000 løpere? Har du forslag til hvordan vi kunne bruke samme modellen med riskorn? Hvilken målestokk ville du bruke for å få plass til én maraton på et eller to vanlige tegneark – eller på gulvet i klasserommet?

Fra Nysgjerrigper 1, 1998