Kunst og kjeltringer

I kunstens verden er ikke kjeltringene bare de som stjeler kunstverk, men også de som forfalsker kunst. Populær kunst kan nemlig være verdt millioner av kroner. Malerier av kjente kunstnere er derfor ofte utsatt for forfalskninger. Hvis noen dukker opp med et ”nytt” og tidligere ukjent maleri av en berømt kunstner som Edvard Munch, er derfor kunstekspertene på vakt. Mange har som spesialitet å avsløre forfalskninger av kunstverk. Kunstekspertene gjør som politiet; de leter etter spor på åstedet. Åstedet for en kunstekspert er maleriet i seg selv.

Kjeltring-knep

En vanlig måte å forfalske på, er å male signaturen til en kjent kunstner på et ukjent bilde. Men malerier forandrer seg over tid: På et gammelt maleri har malingen tørket og sprukket, og fargene falmet. Det øverste laget på oljemalerier er fernissen, en fargeløs lakk. Den gulner og får små sprekker. Prøver derfor en falskner å male ny signatur på et gammelt bilde, vil malingen renne ned i sprekkene. Slike forfalskninger kan forskerne lett avsløre ved hjelp av lupe eller mikroskop.

Andre falsknere går grundigere til verks. Noen er flinke til å få malerier til å virke gamle. Da hjelper det ikke forskerne med gode øyne og forkunnskaper om kunsten. Forskjellige typer lys blir da avgjørende for å avsløre forfalskninger.

Forsker med lys

En del kunstverk av både kjente og ukjente kunstnere mangler signatur. Når et maleri ikke har signatur, kan det derfor tenkes at noen har malt over den. Da trenger ekspertene hjelpemidler som avslører mer. Ved å sende forskjellige typer lys inn på malerier, synes noen spor bedre. En mulighet er ultrafiolett stråling, den delen av sollyset som gjør oss solbrente. Med spesielle lamper blir alt som er lagt oppå gammel ferniss ekstra tydelig. Ultrafiolett lys gjør det lett å se nye signaturer eller overmalinger. Infrarødt lys, som er usynlig varmestråling, kan avsløre om det skjuler seg noe muffens under malingen. Med slikt lys går det an å ”se” litt innover i maleriet, og avdekke den opprinnelige signaturen.

Ser tvers gjennom

Noen ganger er malinglagene veldig tykke. Det krever kraftig skyts å få fram alle spor. Løsningen er røntgenstråler. Røntgenstråler lyser tvers gjennom gjenstander – eller mennesker. Når du er hos tannlegen, bruker hun røntgenstråler for å undersøke om du har hull i tennene. I kunstens verden kan røntgenstrålene avsløre gamle motiver eller signaturer som ligger under det øverste malinglaget. Munch malte ofte mange lag før han ble fornøyd. Med røntgenbilder kan kunsthistorikere derfor også undersøke hvordan kunstneren arbeidet; om han ombestemte seg underveis og flyttet eller fjernet motiver.

Storkjeltringen

Noen svindlere jukser ved å male oppå gamle malerier. En av historiens mest kjente falsknere gjorde det. Hans van Meegeren etterliknet berømte malere fra 1700-tallet. Han kjøpte ukjente bilder fra samme tid, malte over og puttet maleriene i ovnen for å steke fram sprekker i malingen. I 1945 tilsto han svindelen selv. Hvis ikke, ville nok sporjakt med røntgen og andre hjelpemidler avslørt ham. For ekspertene var hele tiden mistenksomme; han malte nemlig ikke godt nok.

Historiens fotografier

Museene undersøker kunstverk grundig før de kjøper dem. De ønsker å unngå forfalskninger, men ønsker også å finne ut hvor godt kunsten er bevart. Jo mer kunstekspertene vet om et kunstverk, jo lettere er det å bevare det for ettertiden. Takket være kunst har vi lært mye om mennesker som har levd tidligere, for vi mennesker har alltid vært glade i å tegne. De eldste europeiske hulemaleriene er over 20 000 år gamle. Maleriene er tidligere tiders fotografier, og kan fortelle mye om samfunnet de ble laget i.

TILLEGGSINFORMASJON:

Med infrarøde stråler kan forskerne se gjennom malinglagene. De kan for eksempel se om kunstneren brukte kullstift for å lage en skisse før han begynte å male. Infrarøde stråler gjør det også mulig å oppdage nye lag maling eller endringer kunstneren – eller falskneren har gjort.

Røntgenstråling er også en vanlig metode. Røntgen gjør det mulig å se tvers gjennom et kunstverk. Slike stråler kan avsløre om en vase har vært knust og limt sammen igjen.

Publisert i Nysgjerrigper 1, 2000