Kråkeboller på fetekur

Du har sikkert sett kråkeboller i fjæra: små runde dyr med pigger som lever på bunnen av sjøen. De har sugeføtter, som gjør at de kan bevege seg ganske fort. Piggene brukes som forsvar mot steinbit, krabber og andre som liker kråkeboller til frokost!

Like innenfor det runde skallet ligger rognen, som ser ut som fem små appelsinbåter. Det er denne rognen japanerne spiser 100 tonn av hvert eneste år!

Rognen fungerer som kråkebollens eget energilager, og når det er på tide å lage kråkebollebarn, det vil si når gytingen nærmer seg, dannes det bitte små egg i rognen hos hunnen og melke hos hannen. Når eggene og melken blandes, blir det bitte små barn som flyter rundt i vannet en liten stund til de fester seg til havbunnen ved hjelp av sugeføttene.

Vi har fire forskjellige arter av kråkeboller her til lands. Den vanligste norske kråkebollen er den grønne Drøbak-kråkebollen. En slik voksen kråkebolle veier circa 100 gram og har omtrent 20 gram rogn.

Snaddermat

I dag har norske kråkeboller lite rogn fordi det er for mange av dem og for lite mat. De liker best å spise alger, tang og tare, men siden det er så store mengder kråkeboller langs hele norskekysten, har de allerede spist opp store deler av tareskogen. Derfor har forskerne nå utviklet et eget fôr for kråkeboller.

Dette fôret består mest av fiskeskinn og tare. I fiskeskinn finnes stoffet gelatin som fungerer både som næring og som ”lim” for at maten til kråkebollene ikke skal løse seg opp i vann. Fôret tilsettes også et fargestoff (det samme som finnes i gulrot) for at rognen skal få en spesielt fin farge. Forskerne undersøker nå også om de kan tilsette appetittvekkende stoffer for at kråkebollene skal spise enda mer!

Kråkebollene blir sanket inn levende. De blir lagt i store kar med vann, og etter at de har fått dette spesialfôret i to måneder, kan rognen ha vokst seg dobbelt så stor! Da inneholder kråkebollene akkurat nok rogn til at de kan sendes til Japan med fly og selges der som snadder.

Publisert i Nysgjerrigper 4, 2000