Korleis kan me gøyma plommene frå hausten og heilt til januar?

Av 1. og 2. klasse ved Solvorn skule. Vinnere av 3. pris i Årets Nysgjerrigper 2004.

Dette lurer jeg på!

Elevene spiser mange, gode plommer om høsten, og kan tenke seg å spise slike plommer hele året! Elevene spør seg hvordan de kan få dette til, og hvordan tok de vare på plommer om vinteren før i tiden?

Hvorfor er det slik?

Hvordan gjorde de det i gamle dager? Teoriene er mange: ”Jeg tror de gjemte det i et skap”, sier en av elevene, ”jeg tror de gjemte det i et matlagerhus”, sier en annen. ”Kanskje de frøs dem”, tror en tredje.

Legg en plan for undersøkelsen!

Listen er lang over hvem de nysgjerrige forskerspirene kan spørre og over hva de ønsker å gjøre. Bestefedre og bestemødre står høyt i kurs, og alle synes det er naturlig å spørre en kokk. De blir tipset om noe som heter Mattilsynet, et sted det kan være lurt å undersøke. Elevene har også lyst til å eksperimentere med å ”gjemme” plommer på ulikt vis og ulike steder. Og hva skjer dersom de planter plommestein?

Ut for å hente opplysninger!

Plomme-problemstillingen engasjerer til bred aktivitet. De henter inn opplysninger fra nær og fjern, og prøver ut flere konserveringsmåter. Plommer havner i og utenfor skap, frysere, kjøleskap mens de fører logg over hva som skjer: hva skjer når vi legger plommer i fryseren? hva med de som ligger i kjøleskapet? hvor lenge holder muffins? Eksperimentene som tar lang tid, går over flere måneder. Andre forsøk ser de raskere resultatet av: plommene som har stått romtemperatur blir raskt brune og bløte og begynner å lukte ”vin, gjær – og ligner på øl”.

Elevene tørker plommer ved å henge disse i tråder i vinduet i fire måneder. Disse blir riktig gode, det er alle enige om. De besøker saftfabrikken Lerum og blir introdusert til bakterier i en ”kikert” hos Mattilsynet. Kontakten med diverse ressurspersoner fører til at de får tak i pærer som har vært oppbevart i en jordkjeller i 36 år. Høytidelig åpnes norgesglasset, og de fleste tar sjansen på å smake – det både smaker og luker godt. – Hvor lenge tror dere pærene kan stå etter de er åpnet? spør læreren. Svarene varierer fra 14 dager til 60 år, så dette må sjekkes ut. Etter to ukers nøye observasjon har de 36 år gamle pærene begynt å mugne.

Dette har vi funnet ut!

Eksperimenteringen har gitt svar; de har for eksempel funnet ut at det går an å fryse plommer, men de smaker ikke like godt som nyplukkete. Det går fint å ”gjemme” plommebiter i muffins, det har de selv erfart. Pærene som hadde holdt seg i 36 år var bevis godt nok på hvordan frukt ble oppbevart før i tiden – en måte man også kan bruke til å oppbevare frukt i dag. Elevene avslutter prosjektet sitt med å lære å hermetisere plommer; en av de eldre informantene kommer gladelig på skolen og lærer bort sine beste konserveringsknep. Kanskje de kan spare et glass som forskningsobjekt hvis 1. klassingene i 2040 lurer på det samme om 36 nye år ...?

Fortell til andre!

Småskoleelevene lager en fargerik og godt dokumenter rapport. For arbeidet sitt vinner de 3. pris i Årets Nysgjerrigper 2004 og blir 5000 kroner rikere.

Se hele prosjektet som pdf-fil.

For å laste ned pdf-filer på nysgjerrigper.no trenger du Adobe Acrobat Reader.