Kjekt å vite om atomer

Vitenskapen jakter på svar vi ønsker å bli ganske sikre på. For å finne denne kunnskapen gjør vi slik:

1) Vi prøver å forutsi resultater av eksperimenter (setter opp hypoteser) 2) Vi utfører eksperimenter 3) Vi sammenligner resultatene med det vi trodde skulle skje. Stemmer dette overens, er vi mer sikre på at det vi trodde er riktig

Men skal vi bli ganske sikre, må vi utføre mange slike eksperimenter. Vi trenger lang tid og hjelp av mange forskjellige forskere før vi kan si at vi funnet ut noe som er riktig. Slik er det også med atomteorien.

Atomteorien

For å kjenne til atomteorien, må vi skru klokka tilbake til 1700-tallet: Etter lang, lang tid med utallige eksperimenter, greier forskere å lage en liste over 30 grunnstoffer. Metodene fra den tiden gjør det ikke mulig å bryte stoffene mer opp.

I 1808 foreslår forskeren John Dalton at alle grunnstoffer er bygget opp av samme type biter. Bitene er like og kan ikke deles; de kalles atomer. I løpet av 1800-tallet utfører forskerne mange eksperimenter, som fører til stadig større forståelse for naturen. Forskeren Amadeo Avogadro finner ut at hydrogen er det letteste av grunnstoffene. En annen forsker, J.J. Thomson, finner biter som er nesten 2000 ganger lettere enn hydrogen. Bitene, som har elektrisk ladning, kaller han elektroner. Forskerne kaller elektronenes elektriske ladning for negativ ladning.

Dette skaper debatt blant fysikere. De antar at elektronet er en del av atomet. Men hvordan er atomet bygget opp?

Ernest Rutherford

På 1900-tallet gjør forskere mange og store oppdagelser. Allerede i 1911 kunngjør Ernest Rutherford resultatene fra eksperimentene sine. Han har eksperimentert med positivt ladde partikler som han har sendt gjennom tynn folie av gull. For hver åtte tusende partikkel han sender gjennom folien, spretter én bakover.

Resultatene tolker han slik at atomet består av en positiv kjerne som er omkranset av negative elektroner. Noe senere blir det klart at den positive kjernen består av biter kalt protoner, og at antallet protoner bestemmer hvilket grunnstoff vi har med å gjøre. Det letteste, med bare ett proton i kjernen, er hydrogen. Siden atomene er elektrisk nøytrale inneholder hvert atom like mange elektroner som protoner.

Det er viktig å merke seg at det ligger mange eksperimenter bak kunnskapen om hvordan atomene er bygget opp. I dag anser vi atomteorien som ikke bare ganske sikker, men for å være riktig fordi vi kan bruke den til å regne ut og beskrive utrolig mange eksperimenter og resultater.

Publisert i Nysgjerrigper 2-00