I mine villeste drømmer

Enten du husker drømmene dine eller ikke, så kan du være trygg på at du drømmer. Vi drømmer i farger og i svart/hvitt, med lukt og med smak. Noen ganger er «filmen», eller rettere sagt drømmen, så morsom eller spennende at du slett ikke vil våkne, selv om vekkerklokken kimer eller noen roper at du må stå opp. Andre ganger kan drømmen være så fæl og skremmende at den vekker deg midt på natten og kan puste lettet ut over at «det var bare en drøm».

Drøm i mange former

Forskere som har studert hvordan vi drømmer, har funnet ut at nattesøvnen er fylt med mange typer drømmer. Like etter at du sovner, er drømmene korte. Etter hvert som morgenen nærmer seg, blir drømmene lengre. Drømmeforskere deler søvnen inn i dyp søvn, lettere søvn og drømmesøvn. Under dyp søvn er kroppen i hvile. Hjertet slår rolig, du puster dypt og musklene slapper av. Hjernen din stenger ute mest mulig forstyrrelser, og det er vanskelig å vekke deg. Den dype søvnen sover du første del av natten, og er den søvnen som får deg til å føle deg helt uthvilt.

I løpet av søvnen veksler vi mellom den dype søvnen og en lettere type søvn. Under den lette søvnen er kroppen mer «til stede» og lydhør for både vekkerklokker og andre forstyrrelser. De fleste menneskene våkner av seg selv utpå morgenkvisten for så å sovne igjen. Denne morgensøvnen gir ikke like dyp hvile, og er ikke like nødvendig som den dype søvnen.

REM - drømmesøvnen

Vi har også en søvnperiode som kalles REM-søvn eller drømmesøvn. REM står for Rapid Eye Movement (hurtig øyebevegelse). Flere ganger hver natt beveger øynene dine seg under øyelokkene. Vekker man noen under REM-søvnen, forteller de at de var «midt i en drøm». Forskere tror vi har drømmebilder under alle typer søvn, men de mest tydelige bildene har vi under REM-søvnen. Under REM-søvnen likner aktiviteten i hjernen din på den som foregår når du er våken. Samtidig er musklene veldig avslappet. Bare noen få muskler beveger seg, og det er disse som får øynene til å røre på seg.

De fleste synes drømmer er rare fordi drømmebildene stadig skrifter og ikke er ordnet i fornuftig rekkefølge. Derfor er det ofte vanskelig å huske drømmer og gjenfortelle dem til andre. De er liksom mye mer spennende og rare enn vi kan få fortalt dem. Hvorfor drømmene er slik, vet ikke forskerne sikkert ennå.

TILLEGGSINFORMASJON:

Freuds teorier om drømmer

Forskere har forskjellige meninger om hvorfor vi drømmer og hvordan vi skal tyde drømmene. Psykologen Sigmund Freud brukte mye tid på drømmeforskning. Freud levde for over 100 år siden og er verdens meste berømte psykolog (forsker på menneskesinnet).

Freud mente at drømmer er et uttrykk for «forbudte» ønsker og behov som vi ikke vil vedkjenne oss når vi er våkne og bevisste. Freud mente at ønskene og behovene våre lagres i det han kalte «det ubevisste» og dukker opp i drømmer. «Kongeveien til det ubevisste» kalte han drømmene, altså til våre innerste, skjulte ønsker og tanker.

Mange forskere mener at drømmene våre ikke er tilfeldige; vi drømmer om viktige ting som angår oss. Har vi et problem vi tenker mye på om dagen, arbeider hjernen med dette også under søvnen. Fordi vi har flere drømmer hver natt, kan det hende vi husker deler av en drøm og blander den sammen med deler fra en annen. Dermed blir drømmene «rare» og ofte uten sammenheng.

Tolk drømmene dine!

Det kan være både viktig og spennende å huske drømmene dine. Mange drømmeforskere anbefaler å ha papir og blyant liggende på nattbordet, slik at du kan skrive ned drømmene med en gang du våkner. Prøv dette en periode, og se etter om det er noe som går igjen i drømmene. Kanskje gir det deg bedre forståelse av hvorfor du er deg?

Opprinnelig versjon publisert i Nysgjerrigper 4, 1998