Hvorfor vil en vindmøllepark bli viktig for Lurøy kommune?
01. jun 2004 00:00
Utbygging av en vindmøllepark kan får både positive og negative konsekvenser for kommunen. Det har elevene på småskoletrinnet ved Onøy/Lurøy skole funnet ut, noe som har gitt finaleplass i Årets Nysgjerrigper 2004.
Av 1. til 4. klasse ved Onøy/Lurøy skole. Finalist i Årets Nysgjerrigper 2004.
Dette lurer jeg på!
Det er mye å lure på, for eksempel hvorfor vi må drikke, hvorfor sneglene er så seine, hvorfor det er så mye hubro på Sleneset. Men elevene kan ikke forske på alt, og må bestemme seg for ett tema. I kommunen holder man på å planlegge en vindkraftpark. Sleneset er deres nærmeste nabo, og ligger bare 40 minutter fergetur unna. Kan vi finne ut mer om vindkraftutbygging? Hvorfor vil en vindmøllepark bli viktig for Lurøy kommune?
Bråker vindmøllene? Er de stygge? Vil kommunen tjene penger på den? Hvor mange møller skal settes opp? Hvordan skal vi få strømmen fra vindmøllene ut til husene våre? Spørsmålene er mange, som de samler under ett hovedspørsmål ”Hvorfor vil en vindmøllepark bli viktig for Lurøy kommune?”.
Hvorfor er det slik?
Elevene setter opp hypoteser rundt alle underspørsmålene de har.
Legg en plan for undersøkelsen!
Lærerne deler elevene i grupper som jobber med ulike ting slik at de kan finne ut mest mulig. Noen ønsker å arbeide med naturspørsmål: vil arbeidet med å sette opp vindmøller ha innvirkning for dyr og planter? Den tekniske gruppen dekker spørsmål om hvordan vindmøllene ser ut og hvordan strømmen vil bli lagd. Hvilke utgifter og inntekter vil kommunen få, og hva synes folk på Sleneset? Dette må samfunns- og miljøgruppa finne ut av.
Ut for å hente opplysninger!
”Hvorfor er en vindmølle så stor?” er en av problemstillingene til teknisk gruppe. Aktuelle hypoteser er fordi det er mest vind høyt oppe og fordi vinden må få godt tak i rotoren. Blant planene er å lage en høy og lav vindmølle og prøve ut hvordan den virker.
De får ordføreren på besøk som forteller om kommunens planer rundt vindmølleparken. Strømmen vil gå i en sjøkabel inn til Mo i Rana. Dette tegner elevene inn på et kart. De besøker et kraftverk mellom Mosjøen og Mo i Rana for å finne ut hvordan strøm produseres på ”ekte”. På Internett leser de om vindmøller og kraftproduksjon, og ressurspersoner i nærmiljøet hjelper dem å lage en enkel vindmølle.
I naturgruppa forsker de blant annet på hvorfor det er så mye hubro på Sleneset. Vindmøllene kan bli farlige for hubroen, er en av problemstillingene. Hypotesene deres er at hubroen kan sette seg fast og at maten kan bli borte. De skriver fakta om hubro og intervjuer en hubro-ekspert. Ifølge Norsk Ornitologisk Forening kan hubroene bli berørt: Utbyggingen kan føre til at fuglene ikke finner plasser der de kan bygge reir. Det kan også bli endringer i hvilke byttedyr hubroen finner i fremtiden. Naturgruppa intervjuer dessuten beboere og lager modeller av fuglene i leire. De finner ut positive ting om vindkraft – det er en fornybar ressurs, uten utslipp under drift, selv om det vil gi noe støy.
Samfunns- og miljøgruppa inviterer folk på Sleneset til å bli med på en spørreundersøkelse. 41 av 45 ønsker vindmøller her. Utbyttingen skal etter planen starte sommeren 2005, og vil stå ferdig ett år senere.
Dette har jeg funnet ut!
Teknisk gruppe finner ut at produksjon, oppsetting og drift av en vindmøllepark vil medføre store og krevende arbeidsoperasjoner – vindmøllene er store og delene må fraktes ut til øyene og settes sammen der. Det blir en viktig nyvinning for kommunen, og mange land i Europa ønsker ”grønn” og miljøvennlig kraft.
Naturgruppa finner ut hvilke konsekvenser det får for naturen. En kan ikke si med sikkerhet hva som vil skje med fuglelivet i området, samtidig som vindkraft er miljøvennlig og ikke gir farlige utslipp under drift.
Samfunns- og miljøgruppa ser at en vindmøllepark vil føre til økte inntekter for kommunen og gi flere arbeidsplasser. Dette kan gi positive ringvirkninger for lokalsamfunnet. Men alle er ikke enige i utbyggingen. Nå gjenstår det bare å se om planene blir realisert.
Fortell til andre!
Lærerne hjelper elevene å sette sammen faktastoffet, se sammenhenger, konkludere, være sekretær og skrive naturlige overganger mellom kapitlene. Arbeidet er blitt til en omfattende rapport, og forskningen nådde finalen i Årets Nysgjerrigper 2004.
Se hele prosjektet som pdf-fil.
For å laste ned pdf-filer på nysgjerrigper.no trenger du Adobe Acrobat Reader.
Sist endret: 01.06.2004