Hvorfor sorterer vi ikke matavfallet ved skolen vår?

Av 6B ved Raufoss skole. Finalist i Årets Nysgjerrigper 2004.

Dette lurer jeg på!

I heimkunnskapen har sjetteklassingene lagt merke til at matrester og matavfall kastes rett i søpla sammen med andre ting. Dette synes de er rart, for hjemme har de egne poser og søppeldunker for matavfallet.

Hvorfor er det slik?

• Kanskje det har med penger å gjøre?

• Kanskje det ikke fungerer med sortering på en skole?

• Kanskje det blir for mange søppelkasser på skolen?

• Kanskje det er for lite matavfall?

De synes noen hypoteser er mer sannsynlige enn andre; de fleste tror det har med penger å gjøre fordi de har hørt mye om at skoler har dårlig råd.

Legg en plan for undersøkelsen!

Elevene vil spørre rektor og vaktmester. De vil også skrive brev til kommunen, ta kontakt med andre skoler i omegnen for å høre om deres sorteringsvaner og de vil prøve å finne ut hvor mye matavfall som produseres ved skolen.

Ut for å hente opplysninger!

Rektor sier han har vurdert ordningen, men at lukt fra avfallsdunken kan bli et problem. Han er også redd for at noen skal grise med matavfall utover skolen, og tror kanskje at ordningen er kostbar. Men han er ikke helt sikker. Vaktmesteren sier han har bedt kommunen om dette, men ikke fått lov. Han mener grunnen kan være luktplager og for lite avfall.

Elevene synes det er rart at lukt oppgis som grunn til ikke å sortere, for matavfallet lukter jo selv om det kastes sammen med annen søppel. Hærverk ser de kan være et problem, men de tror likevel dette har med penger å gjøre. Og siden de ikke får et klart svar ved skolen, skriver de brev til Teknisk etat i kommunen.

Mens de venter på svar, ringer de andre skoler i omegnen. De øver seg i bruk av telefonen, og de tre elevene som får det best til, utfører ringejobben. Alle de andre skolene har avfallssortering! Det gjør elevene enda mer nysgjerrige på hvorfor ikke deres skole følger denne ordningen.

Etter en uke får de svar fra kommunen. Her står det at skolen ikke meldte et behov for avfallssortering da ordningen ble innført for flere år siden, og etterpå har ingen snakket om det. Dette stemmer ikke overens med det vaktmesteren sa – han sa at han hadde bedt om det, men ikke fått det fordi skolen hadde for lite avfall. Ved Teknisk etat får de beskjed om å melde inn hvilken ordning de har behov for, så skal det bli ordnet med matavfallssortering. Det skal heller ikke koste skolen noe.

Elevene arbeider derfor videre med å finne ut hvor stor avfallsdunk de trenger og hvor mange steder de skal sortere innendørs. De prøver også å få undersøkt hvor mye avfall som produseres ved skolen i løpet av en uke, men dette får de ikke gjennomført fordi man ikke har et sted å gjøre av avfallet pga hygiene og lukt. De undersøker i stedet forbruket av tørkepapir, og gjør utregninger som viser bruk av 100 liter papiravfall hver dag. De beregner omfanget matavfall til cirka 50–60 liter per uke.

Dette har jeg funnet ut!

Etter at rektor får se brevet fra kommunen, blir det bestemt at skolen skal starte matavfallssortering – en utedunk på 140 liter og fire innebeholdere, og avfallet skal hentes av kommunen hver fjortende dag. Allerede dagen etter er alt på plass! Unødig å si – men elevene er veldig glade og stolte over at de har fått til en forandring.

Fortell til andre!

Elevene snakker om prosjektet på et lærermøte, et foreldremøte og sender inn til Årets Nysgjerrigper 2004, hvor de seiler opp i finalen. Som en del av presentasjonen setter de i gang holdningskampanjen ”Ett tørk er nok” for å begrense papiravfallet.

Se hele prosjektet som pdf-fil.

For å laste ned pdf-filer på nysgjerrigper.no trenger du Adobe Acrobat Reader.